Iselin Larsen fra IKFF-Trondheim holdt denne appellen på nordisk aksjonsdag 26. september:
Bortsett fra å bevitne 3 år med livesendt folkemord, med en påfølgende erkjennelse av at ingen myndighet i verden har tenkt å gjøre noe i respons, er det lite som har sjokkert meg mer i det siste enn da jeg på slump oppdaget at det befant seg 12 Amerikanske militærbaser på Norsk jord, også et par her i Trøndelag.
Dette oppdaget jeg tilfeldig, da jeg i min iver etter kunnskap som nyfødt fredsaktivist kom over et arrangement i regi av IKFF der tema handlet om disse Amerikanske basene som angivelig befant seg på Norsk jord. Arrangementet fanget oppmerksomheten og jeg dro.
Det ble en kveld preget av oppvåkning og min tidligere nokså naive tiltro til makt og myndighet forsvant gradvis som dugg for sola. Jeg ble sittende igjen med tusen spørsmål. Jeg noterte fersk kunnskap og utallige spørsmål i notatboka, med en iver som førte til at andre mistolket en rystet sykepleier for å være journalist.
Hvordan kunne dette skje? Hvorfor hadde jeg ikke fått det med meg?
Den tidligere Norske basepolitikken var altså stille og rolig blitt skrinlagt, bak lukkede dører, i hemmelige rom, i 2021, midt i en global pandemi, der folk hadde nok med sitt.
Var dette demokrati? Var dette lureri? Var dette for et spill for galleriet?
Jeg tror vi kan finne svaret på det ved å spørre: hvor mange fikk dette med seg? Hvor mange deltok i debatten? Hvor mange medborgere vet i dag- at disse basene finnes, hva disse basene er, at basene er Amerikanske, at de ikke har noe å gjøre med Norge eller NATO å gjøre, men alt med USA å gjøre.
Hvor mange visste alt dette da avtalene ble vedtatt? Svarene på dette vil kanskje være selve testen hvis man vil vurdere kvaliteten på den såkalte demokratiske prosessen.
Forhandlingsprosessene var preget av hemmelighold. Avtalene ble inngått i en tid der folk hadde mer enn nok med en pandemi. Høringsrunden kom først etter at teksten var skrevet og signert, der folk og storting satt igjen med et valg. Si ja eller nei til alt sammen.
Er det noe som helst demokratisk over at en så stor kursendring i egen sikkerhetspolitikk blir forhandlet i hemmelige rom, bak lukkede dører?
Det er i mine øyne en katastrofe at myndighetene vil ha oss til å tro at mer våpen gjør oss tryggere, spesielt i en situasjon med atommakter på begge sider av spiralen.
Det er også en katastrofe at myndighetene vil ha oss til å tro at storstaten i vest er vår beste sikkerhet, at den vil sikre oss fred, demokrati, et sivilisert liv i trygghet. En stat som bokstavelig talt stjeler statsledere om natta, bomber barneskoler i Iran, som skyter fiskere i Colombia, som finansierer vår tids Holocaust på Gaza, som truer med atomangrep og total utslettelse av den nest største staten i Midt Østen, og truer Danmark med annektering av Grønland og på toppen av det hele fengsler og dreper sine egne innbyggere på høylys dag, der de fleste kan vise til et plettfritt rulleblad.
Dette er altså staten som skal tilby oss sikkerhet og som vi skal la opprette 12 militære baser på vår suverene jord. Det gir bare ikke mening.
Avtalene ble inngått med en uoppsigelig kontrakt på ti år. USA er gitt full kontroll over basene og alt som lagres der. Norge har ikke innsynsrett.
Norge har hatt et forbud mot utenlandske baser på Norsk jord siden vi ble medlem av NATO i 1949. Baseerklæringen ble opprettet som en forsikring til Sovjet om at fremmede makter ikke skulle opprette baser hos oss i fredstid.
På disse ferske basene har USA uhindret adgang. De kan stasjonere alt av utstyr der, uten innsyn eller kontroll fra Norge. Vi kan ikke engang sjekke om atomvåpen er plassert der. Det har amerikanerne rett til, stikk i strid med norsk lov. Men, den gjelder jo ikke der.
Baseavtalene har ingenting med NATO å gjøre. Slik mange fortsatt tror. Dette er avtaler USA gjort har med hvert enkelt land, slik at de raskt skal kunne ta egne beslutninger, uten å måtte bli enige med 30 andre land først, slik det er lagt opp til i NATO. Vi har vel ellers grunn til å undre oss litt over kvaliteten i det regelverket der også etter at Rutte kalte den oransje mannen «Daddy». Det gir jo et litt ryggradsløst inntrykk, vil jeg påstå.
Det er altså ingenting som hindrer USA i å utplassere atomvåpen på basene. Dette vil nok Russlands vite mye mer om enn oss. For slikt kan de. Og vi har jo ikke innsynsrett.
Forsvarsdepartementet hevder stadig at norsk atomvåpenpolitikk ligger fast. Ingen atomvåpen her i fredstid. Litt av en påstand egentlig? Når ingen egentlig vet noen ting. Det høres mer som ønsketenkning, for å sove godt om natta, enn om reelle trygge fakta.
Under atomvåpenangrep er det viktig å slå først. USAs førsteslagsstrategi er kjent. Russiske retorikk er like klar. Ingen slås først. Hva gjør dette med Norsk sikkerhet? Hva skjer hvis Russland mistenker at et slikt angrep er på gang fra noen av basene her til lands?
USA er ikke her for å forsvare oss. USA kan ikke forsvare oss med atomavkrekking. Ingen kan forsvares med atomvåpen. Dette handler om stormaktsrivalisering som myndighetene tillater at USA fører på vår jord. Det er skremmende.
Som småstat er det viktig med internasjonal ro og orden. Som småstat er vi sårbar for økte spenninger. Vi har alt å vinne på minst mulig spenning og konflikt. Vi har alt å tape på det motsatte. Hvordan kan vi påstå at vi aktivt verner om freden når vi samtidig lar bjørnen i vest, som daglig bryter internasjonal lov, bygg sine militære baser her hos oss?
Gerhardsen ønska seg ingen fremmede makter her. Det var derfor han forsikret Sovjet om at det ikke skulle skje. I tiden etter krigen trodde man ikke på trusler som vei til sikkerhet og fred. Da fryktet man at trusler kunne føre til det motsatte. Slik tenker vi ikke nå. Men, hva om de hadde rett? Hvor er vi på vei da?
Vår egen trygghet avhenger av naboens opplevde trygghet. Tror vi egentlig at bjørnen i øst føler seg trygg nå, når bjørnen i vest (hans aller største rival) får bygge egne militære baser på Norsk jord, i den Russiske bjørnens nabolag? Jeg tviler sterkt på det.
Nå må vi som ikke tror at Amerikanske militære baser gjør Norge tryggere, stå opp mot galskapen, med alle demokratiske midler, mens vi enda har dem, mens vi enda har tid.
FOTO: Iselin Larsen holder appell i Minneparken 26sept26 – TrønderRød
The post Appell mot amerikanske baser i Norge appeared first on TrønderRød.