30. september og 1. oktober holder kontroll- og konstitusjonskomiteen høring om kontroll og kultur i utenrikstjenesten. En relevant problemstilling er hvorfor Norge kanaliserer så store beløp til amerikanske tankesmier – og hvorfor betydelige deler av finansieringen skjer over bistandsbudsjettet.
I perioden 2010–2025 fikk fem amerikanske tankesmier til sammen 210,4 millioner kroner over bistandsbudsjettet, ifølge Norads bistandsstatistikk. Det dreier seg om Brookings Institution, Carnegie Endowment for International Peace, Atlantic Council, Stimson Center og German Marshall Fund of the United States.
Dette er ikke institusjoner som bare arbeider med utviklingsspørsmål. De har også omfattende finansiering fra amerikanske myndigheter og aktører innen amerikansk forsvars- og våpenindustri.
Amerikanske tankesmier spiller dessuten en sentral rolle i utformingen av den politiske debatten om internasjonale konflikter. Ifølge Quincy Institute for Responsible Statecraft bidrar flere av disse institusjonene til å legitimere økt opprustning og større våpenleveranser, blant annet i forbindelse med krigene i Ukraina og Iran.
Norge har ingen samlet oversikt
De 210,4 millionene er imidlertid bare en del av bildet. Det finnes ingen samlet offentlig oversikt over hvor mye norske myndigheter totalt finansierer amerikanske tankesmier.
Norads statistikk omfatter ikke bevilgninger fra andre deler av staten. Forsvarsdepartementet og andre departementer kan derfor finansiere de samme eller andre amerikanske institusjoner uten at beløpene kommer fram i bistandsstatistikken.
Panorama Nyheter skrev 20. februar 2026 at Norge de siste 15 årene hadde gitt støtte til 26 amerikanske tankesmier, 17 forskningsinstitusjoner, 15 private kommersielle selskaper, 51 ikke-statlige organisasjoner og stiftelser samt 21 universiteter – til sammen 130 amerikanske aktører. Panorama Nyheter eies av Norad.
Også Quincy Institutes Think Tank Funding Tracker viser at Norge er blant de utenlandske regjeringene som har gitt mest finansiering til amerikanske tankesmier. Quincy Institute peker særlig på tankesmier som har markert seg med synspunkter til støtte for amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk og økt militær støtte.
Dette er absolutte tall. Sett opp mot folketallet blir Norges bidrag enda mer påfallende. Da kommer Norge høyt sammen med blant andre Qatar og De forente arabiske emirater.
Hva med kontrollen?
Når Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité nå skal granske «kontroll og kultur i utenrikstjenesten», bør også denne siden av norsk utenrikspolitikk undersøkes.
Hvorfor bruker Norge bistandsmidler på amerikanske tankesmier som samtidig mottar penger fra amerikanske myndigheter og forsvarsindustrien? Hvorfor finnes det ikke en samlet oversikt over hvor mye norske myndigheter finansierer slike institusjoner? Og hvem kontrollerer at norske bistandsmidler ikke bidrar til å fremme bestemte utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser?
Dette er spørsmål som fortjener svar.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
Les også: