Det er USAs foretrukne «smågruppesetting» for å «drive fremgang mot NATO 3.0s» europeisk-ledede inneslutning av Russland.
Politico rapporterte nylig at «Pentagon ekskluderer viktige allierte fra NATO-møtet» i Polen senere denne måneden, der også Norge, Sverige, Finland, Nederland og Tyskland vil delta. De tre første utgjør det som har blitt beskrevet som Vikingblokken, mens de to siste og Polen var pionerer i «militær Schengen» tidlig i 2024 for å optimalisere NATOs øst-vest militære logistikk. Det kommende møtet i Polen blir tredje gang «Bergengruppen», som den har blitt kalt, har møttes siden juni.
Politicos rapport trakk oppmerksomheten til utelukkelsen av Frankrike, Storbritannia og de baltiske statene, hvorav de to første er atommakter mens de tre siste grenser til Russland. Det er forståelige grunner til at de ikke ble invitert til å delta i Bergen-gruppen. Trump 2.0s nasjonale sikkerhetsstrategi ignorerer Vest-Europa på grunn av dets radikale demografiske endringer som USA mener setter landenes fremtidige militærpolitiske pålitelighet i fare, mens de baltiske statene er beryktet for sin irrasjonelle oppførsel overfor Russland.
Kjernen i NATO 3.0 er at USAs pålitelige og rasjonelle allierte vil holde Russland inne i Europa, mens USA «dreier seg tilbake til (Øst)Asia» for å holde Kina inne mer robust. Frankrike og Storbritannia kan ikke stoles på, slik det er forklart, mens USA frykter at de irrasjonelle baltiske statene kan provosere frem en krig med Russland. USA vil derfor være avhengig av Vikingblokken for å holde Russland inne i den arktisk-baltiske regionen, Tyskland og Polen for å holde det inne i Sentral-Europa, og Nederland for å legge til rette for transatlantisk militærlogistikk.
Viseminister for krigspolitikk, Elbridge Colby, som er hjernen bak NATO 3.0, forklarte formålet med Bergen-gruppen i slutten av september da han oppdaterte Senatets komité for væpnede styrker om implementeringen av den nasjonale forsvarsstrategien. Han fortalte dem den gang at «Vi engasjerer også høypresterende allierte i smågruppesammenhenger, som det selektive Bergen-gruppeformatet, og dermed akselererer vi arbeidet med å bygge koalisjoner og drive fremdriften mot NATO 3.0».
Colbys referanse til å «bygge koalisjoner» kan forstås som det USA-ledede samspillet mellom de tre hovedaktørene på vestflanken av den nye «cordon sanitaire» som Trump 2.0 satte sammen rundt Russland. Selv om Vikingblokkens rolle og geografiske omfang er tydelig, kan ikke det samme sies om Polens og Tysklands, som er i en «vennlig konkurranse» om å lede Russlands inneslutning i Sentral-Europa. Resultatet av denne rivaliseringen, som USA er i stand til å påvirke, vil omforme kontinental geostrategi.
Det vil enten være et tyskdominert militarisert EU der Polen er underordnet Tyskland, eller et militarisert EU der det USA-støttede, polsk-ledede Intermarium motvirker tysk hegemoni samtidig som det komplementerer sine anstrengelser for å begrense Russland. USAs interesse i å få en permanent militærbase i Polen, der loven skal dekkes av Warszawa, tyder på at de foretrekker det andre scenariet. Alt vil imidlertid bli klarere etter den forestående slutten på Pentagons europeiske styrkevurdering.
Uavhengig av utfallet av den tysk-polske «vennlige konkurransen» om å lede Russlands inneslutning i Sentral-Europa, er disse to, deres nederlandske «militære Schengen»-partner hvis havner spiller en uerstattelig rolle i transatlantisk militærlogistikk, og Vikingblokken USAs fremste europeiske allierte. Alle seks anses som pålitelige og rasjonelle, og dermed deres inkludering i Bergen-gruppen, som er Colbys foretrukne «smågruppesetting» for å «drive fremgang mot NATO 3.0s» europeisk-ledede inneslutning av Russland.