Britiske skoler skuffer de unge ved å vifte med militarismens flagg, hevder Roddy Keenan.
Selv om tusenvis av elever fra videregående skoler over hele Storbritannia kanskje venter på sine karakterer med en blanding av spenning og uro, trenger de egentlig ikke å bekymre seg.
Av Roddy Keenan
Counterfire, 13. august 2026
For mens konflikten i Ukraina fortsetter, med Storbritannia som gjør sitt ytterste for å forlenge fiendtlighetene, jobber den britiske regjeringen på spreng for å forberede folket på full krig med Russland, støttet av lydige medier.
Og skulle regjeringen lykkes i å overbevise et ennå ikke overbevist publikum om å støtte en slik blodsutgytelse, vil våre unges umiddelbare fremtid deretter ligge på en slagmark et sted i Øst-Europa.
Skammelig nok har britiske skoler kjøpt fortellingen uten spørsmål. Ved å gjøre dette har de spilt en like utilgivelig rolle i å heie på det ukrainske regimet, hvitvaske dets nyfascistiske røtter og bidra til å skape samtykke til krig.
I mange år ble nynazismens innflytelse på det ukrainske politiske systemet bredt omtalt i de vestlige hovedstrøms-mediene. Dessuten ble militser som ble innlemmet i de ukrainske væpnede styrkene, som Azov-bataljonen, etterkommere av banderittene og ukrainske fascister, bredt anerkjent som ytre høyre, nynazistiske organisasjoner, og deres tilstedeværelse og innflytelse ble faktisk sett på som en mørk kraft i Ukraina.
Men 24. februar 2022 endret alt dette. De var ikke lenger fascister eller nynazister. I stedet ble de karakterisert som misforståtte patrioter, om enn med noen ideologiske særegenheter.
Umiddelbart fulgte skolene våre opp, med ukrainske flaggdager og kakesalg overalt. Budskapet var klart. Det fantes ingen ‘to sider’ i denne konflikten, ingen sammenhenger og ingen debatt. Storbritannia sto sammen med Ukraina, og Russland var fienden.
I mellomtiden fikk elever som tydeligvis hadde lært historiens lærdommer, og senere forsøkte å organisere lignende arrangementer på skolene sine som svar på folkemordet i Gaza, lite oppmerksomhet, ja, i noen tilfeller straff.
Nå blir vi ledet til å tro at Russland truer hele Europa. Sjefen for MI6, Blaise Metreweli, har snakket om nødvendigheten av å konfrontere et ‘aggressivt, ekspansjonistisk og revisjonistisk Russland’, mens sjefen for det britiske militæret, Sir Richard Knighton, har sagt at Storbritannias ‘sønner og døtre’ må være klare til å kjempe.
Følgelig, mens unge i britiske skoler lærer om fascismens barbari og nazismens ondskap i historietimene, blir de samtidig på utspekulert vis forberedt på å kjempe og dø sammen med nynazister i en krig mot Russland. Selvfølgelig får de ikke vite den nynazistiske delen.
Selv om ansvaret for å lede slike saker ligger hos utdanningsmyndighetene og skolene, har jeg som tidligere lærer i historie og politikk, lenge ment at lærere, og spesielt historielærere i våre skoler, har både en moralsk og intellektuell plikt til å avsløre feilaktig statlig propaganda og motvirke den rådende offisielle fortellingen med sannhet, fakta og historisk sammenheng. Dette inkluderer, når det er nødvendig, å konfrontere skolers bevisste forsøk på å opprettholde myndighetenes bedrag.
Ellers, om tjue eller tretti år, vil det utvilsomt komme et eller to tillegg til krigspoesi-delen i vår engelske litteraturpensum, som sørger over det siste tapet av dem som har «heroisk falt», denne gangen på vegne av et nyfascistisk regime i Kiev.
Selvfølgelig, i den nåværende pro-krigs, russofobiske fryktfesten, er det det ukrainske regimets natur som ingen tør å snakke om.
I stedet vil denne siste krigen bli løgnaktig karakterisert som en krig for å opprettholde ‘demokratiske verdier’, en ‘rettferdig krig’, og en krig som virkelig er nødvendig fordi Russland truer Vesten og ‘utgjør en direkte trussel mot Storbritannias hjemland’.
Kenneth Stampp, den amerikanske historikeren, sa en gang at ‘det er en trosartikkel at kunnskap om fortiden er nøkkelen til å forstå nåtiden.’ Dessverre er en følge av Stampps observasjon at kunnskap om fortiden ikke er anvendelig for nåtiden hvis man ikke er klar over den nåværende virkeligheten.
Etter hvert som skolene våre samarbeider med en krigshissende regjering og samarbeidende medier for å tilsløre, villede og svikte, ser det ut til at uvitenhet om nåtiden er nettopp det de som har ansvar for å utdanne våre unge forsøker å sikre.
Så, oppdrag fullført. Frontlinjene vil kalle på ungdommens blomst. Men lærere, pass på! – dere er kanskje ikke så langt bak.
Før du går videre:
Det pågående folkemordet i Gaza, regjeringens innstramminger og faren for et oppblomstrende ytre høyre viser det akutte behovet for sosialistisk organisering og ideer. Counterfire har vært sentralt i det palestinske opprøret, og vi er forpliktet til å bygge massene og en forent motstandsbevegelse. Bli medlem i dag og bli med i kampen.
Denne artikkelen er hentet fra Counterfire:
Truth, facts and historical context: Safeguarding young people from growing militarism | Counterfire
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.