En ny studie fant at på ketogen kost ble fett i leveren redusert med 67 prosent.
Fordelingen mellom karbohydrater, fett og protein spiller en viktig rolle for helsa, ikke bare for vektnedgang. Denne studien fant at for lever, insulin og glukose har lavkarbo/keto god effekt, utover vekttapet. Det er viktig i en tid da fettlever omtales som «epidemisk.» Én av tre voksne kan ha det uten å merke det, ifølge professor Håvard Midgard.
Studien er publisert i Cell Metabolism i oktober 2026 og er randomisert klinisk. Forskerne sammenlignet tre ulike kosthold:
- Ketogent/svært lavkarbo: 4 % av energien fra karbohydrat, 73 % fett og 23 % protein.
- Middelhavskost: 50 % karbohydrat, 35 % fett og 15 % protein.
- Svært fettfattig, planteorientert kost: 70 % karbohydrat, 15 % fett og 15 % protein.
Forskjellene var store. Ved 2000 kcal inneholdt ketogruppen bare 20 gram karbohydrat, men 164 gram fett, hvorav 52 gram mettet fett. Plantegruppen fikk 352 gram karbohydrat og bare 35 gram fett.
Deltakerne hadde ikke bare fedme, men også prediabetes og fettlever. 55 ble randomisert, og 42 fullførte – 14 i hver gruppe. Gjennomsnittsalderen var 43 år og BMI omkring 39.
Alle diettene ga bedre helse
Alle tre diettene ga bedre helse: Omtrent 10 prosent vekttap forbedret insulinfølsomheten i musklene med rundt 50 prosent, uten signifikant forskjell mellom gruppene. Men da forskerne så på leveren og flere metabolske markører, skilte ketogruppen seg klart ut.
Mengden fett i leveren falt med:
67 % på keto
45 % på middelhavskost
45 % på svært fettfattig plantekost.
Forskjellen var statistisk signifikant. Også leverens de novo-lipogenese, produksjonen av nytt fett fra blant annet karbohydrater, falt klart mest på ketogen kost.
Forskerne leverte maten til deltakerne, og registrert etterlevelse var over 95 prosent.
Studien er altså mye sterkere enn de typiske ernæringsstudiene der deltakerne får råd og forskerne må stole på spørreskjemaer som deltakerne har fylt ut.
Blodsukker og insulin
Fastende glukose falt fra 97 til 85 mg/dL på keto, mot omtrent seks mg/dL reduksjon i de to andre gruppene. HbA1c falt med 0,6 prosentpoeng på keto, mot 0,1 på middelhavskost og 0,4 på plantekosten.
Over hele døgnet falt glukoseeksponeringen med:
20 % på keto
8 % middelhavskost
8 % plantekost.
Enda tydeligere var insulin: døgnnivået falt med 74 prosent på keto, mot 44 prosent på middelhavskost og 27 prosent på plantekosten.
Prediabetes
Et annet funn var andelen som ikke lenger oppfylte kriteriene for prediabetes etter vektnedgangen:
50 % keto
29 % middelhavskost
7 % svært fettfattig plantekost.
Forskjellen var statistisk signifikant.
Fett, mettet fett og kolesterol
Ketogruppen fikk hele 73 prosent av energien fra fett og 23 prosent fra mettet fett. Det tilsvarte omkring 52 gram mettet fett per 2000 kcal, langt unna konvensjonelle kostråd.
Likevel fant forskerne ingen signifikant forskjell mellom diettene i LDL-kolesterol eller ApoB. LDL falt faktisk fra 111 til 101 mg/dL i ketogruppen, selv om reduksjonen ikke var statistisk sikker. ApoB gikk fra 96 til 90.
Ketodietten ga altså ikke den økningen i LDL og ApoB som man kunne forventet ut fra det høye inntaket av fett og mettet fett. Begge verdiene gikk noe ned.
Studien utfordrer den enkle forestillingen:
mye mettet fett → høyere LDL/ApoB → økt risiko for hjertesykdom.
Fastende triglyserider falt klart mest på keto, men når forskerne målte triglyseridene gjennom hele døgnet, var det ingen signifikant forskjell mellom diettene.
Med kun 42 fullførende deltakere – 14 per gruppe, påpekte forfatterne at studien kan ha utilstrekkelig statistisk styrke. Dessuten undersøkte de en bestemt gruppe: mennesker med fedme, prediabetes og fettlever.
Det er likevel et viktig funn at for denne gruppen ga samme vekttap ulike metabolske resultater. Det svekker forestillingen om at kostholdets effekt kun er vektnedgang. Fordelingen av næringsstoffer påvirker helsa.
Tre former for leversykdom:
ALD: Alkoholrelatert leversykdom, der alkohol er den dominerende sykdomsdriveren.
MASLD: Fettlever knyttet til minst én metabolsk risikofaktor, som overvekt, diabetes, høyt blodtrykk eller ugunstige fettstoffer i blodet.
MetALD: Fettlever med både metabolske risikofaktorer og et høyere alkoholinntak enn det som tillates innenfor MASLD-definisjonen.
Kilde: Håvard Midgard