Holdninga til og synet på Stortingets utnevnte Nobelkomite for «fred», er uten prinsipiell vurdering ut over litt konkret uenighet om enkelte prisvinnere.
I et innlegg i Nettavisen 12.10.2026 stiller Eva Stenbro, journalist og konserntillitsvalget i Amedia, heldigvis et prinsipielt spørsmål om Nobelkomiteens prinsipielle syn. Med overskriften «Tøyer komiteen Alfred Nobels testamente og prioriterer presidenter og tidligere FN-ansatte fremfor kandidater med faktiske fredsresultater?»
Av Ove Bengt Berg
Stenbo tar utgangspunkt tildelinga for 32 år sia, da lederne for Israel og Palestina stod sammen på podiet og fikk fredsprisen.
Kritikken var stor allerede på den tiden, men i ettertid virker det som om prisen var lite tuftet på avtalens realiteter.
Det hadde nesten vært fristende å kalle den rørende naiv, hadde det ikke vært for at innsikten både hos de som delte ut prisen og hos de som mottok den må ha vært av en såpass størrelse at de burde ha visst at avtalen var like skjør som papiret den var skrevet på.
Stenbro viser til at for fem år sia fikk filippinske Maria Ressa og russiske Dmitrij Muratov fredsprisen for sin ytringsfrihet, mens årets prisvinner, Navanethem «Navi» Pillay, har kritisert satiremagasinet Charlie Hebdo for sine ytringer, for at ytringene deres var uansvarlige og ondsinna.
Oslo-avtalen er mest kjent som «Freden som uteble», skriver Stenbro. Avtalen kan i høyden ha vært en skjør illusjon, mener Stenbro. Så nevner hun Obamas pris kort etter at han hadde tiltrådt, og
ettertiden viste at Barack Obama satt med makten i en periode hvor USA var involvert i krigføring i flest år sammenhengende, inkludert de krigene han arvet i Afghanistan og Irak. Samtidig startet han nye operasjoner mot ISIL, Libya og Jemen.
Hva ville Nobel med fredsprisen?
Nobel ville belønne
«den som har virket mest eller best for folkenes forbrødring, avskaffelse eller reduksjon av stående armeer, samt dannelse og spredning av fredskongresser».
Dette er jo helt fremmed for så å si alle de Stortinget har utnevnt til Nobelkomiteen. For der har de skaffa seg et helt annet grunnlag som Stenbro nevner:
inkludere arbeid med menneskerettigheter, demokrati, internasjonale avtaler og miljøvern og klima. Komiteen mener at dette er fundamentale forutsetninger for å oppnå «folkenes forbrødring» og langsiktig fred.
Stenbro vil heller gi prisen til dem som har nådd praktiske resultater, og «som har strukket seg litt ekstra og noe ut over det man kan forvente. Personer har gjort en ekstraordinær innsats, og har risikert noe.»
I så måte kan man si at Barak Obama neppe trengte verken pengene eller oppmerksomheten prisen ga han for å gjøre jobben som USAs president. Og burde man ikke samtidig forvente at en person med en toppstilling i FN jobber nettopp for å skape fred?
I dag skaper tildelingene mer splid enn å samle folk, skriver Stenbro og mener det er i strid med Nobels formål. Dette nevner ikke Stenbro, men jeg: Hva med dem som samler oppslutning blant europeerne om underskriftskampanje om og folkeavstemning om krig mot Russland?
Hvorfor skal presidentene, statslederne og ledende FN-ledere få prisen? Hvem trenger støtten økonomisk og politisk, spør Stenbro:
Riktignok vil de ikke kaste like mye glans over nobelkomiteen som det presidenter, statsledere eller en tidligere høyt gasjert FN-ansatt gjør, men en pris til disse vil kanskje være litt mer i tråd med Nobels testamente. Og kanskje vil man unngå de store kontroversene slik at tildelingen ikke lander på den politiske slagmarken.
Oppsummering
Tildelingene av Nobelprisene uttryker det til enhver tid styrende norske politiske sjiktet sitt syn på internasjonale spørsmål. Hovedmålet for Norge er å posere for oss overfor den staten som er påstått å være den viktigste forsvarer for «fred», «demokrati» og «frihet». Og det mener Norge, uten tvil, er USA. Og bare USA. Med litt hjelp av EU. Så kan jo Afrika-misjonen få litt innimellom for å styrke oppslutninga.
Tildelingene har ikke noe med testamentets «folkenes forbrødring, avskaffelse eller reduksjon av stående armeer, samt dannelse og spredning av fredskongresser» å gjøre. Det er også politisk helt utenkelig at noen komitemedlemmer kan være så illojale mot de politikerne på Stortinget som har valgt dem for å gjøre en jobb for seg, skal prioritere Nobels testamentet foran sine oppdragsgiveres kjente ønsker.
Som jeg skreiv 12.10.2026, er det beste bare å legge ned komiteen. Det holder med Stortingets Utenriks- og forsvarskomite.
Og å vente på at fredsprisvinner EU nå skal skaffe fred både i krigen i Ukraina og sørge for at krigen ikke blir utvida til hele Europa. Det passer vel en innehaver av Nobels fredspris?
Framheva bilde:
Nobelkomiteens møterom.
Det er tomt der.
Foto: Hans A. Rosbach,
Nobelinstituttet
Innlegget Nobelpris uten resultater<br>for posering av <br>Norge som mest USA-lojal? dukket først opp på Politikus.