Det grønne skiftet framstår som et tenåringspåfunn. Det finnes ikke noe i nærheten av en realistisk plan for hvordan det skal gjennomføres med hvilke kostnader og hva resultatet skal bli. Men bakmennene har resultatet klart: Det er drømmen om tilbake til den gamle fattige verden «da alle hadde tid for hverandre og vi var nøysomme». En reaksjonær tanke. De skjulte ideologene kommer øverst fra Holmenkollåsen og kaller seg Roma-klubben og ivrer for at et klimadiktatur trengs for å gjennomføre ideene sine om « grenser for vekst». Struping av tilgangen til billig og fraktbar energi er kjernen i denne skjulte ideen.
Europas velutdanna statsfinansierte venstreside etter siste verdenskrig starta med å være imot imperialistiske kriger og for «den tredje verden», verdens fattigste. Nå er «venstre» krigsivrig og har ingen rask enkel energi å tilby sitt ideal «den tredje verden» for utvikling. De vil nekte den tredje verden å bruke den energien som har gitt oss vår velstand; kull, gass og olje. Den som skaffer oss mer enn 80 prosent av all energi i verden i dag. Det grønne skiftet er ikke annet enn den vestlige overklasses økoimperialisme for å holde verdens fattigste nede. I India skjønner de det nå.
Det etterfølgende innlegget er hentet fra Klimarealistene.com.
Ove Bengt Berg, red. Politikus.
India avviser økoimperialismen
Av Arild Fristrøm, redaksjonen Klimarealistene
Klimabevegelsen har bygd sin moralske autoritet på påstanden om at den taler for verdens fattige. India har plukket fra hverandre denne påstanden på FNs generalforsamling. De fattige, viser det seg, ønsker elektrisitet som fungerer, drivstoff de kan betale og jobb i fabrikker som drives av noe annet enn gode hensikter.
I en tidligere artikkel pekte vi på at Kina — stikk imot fortellingen om at «midtens rike» raskt beveger seg mot netto nulls vidunderlige nye verden — bygger sin energisikkerhet på fossile kilder. Men selvfølgelig uten å ta noe oppgjør med eventyret om den store energitransformasjonen, da de er verdens største produsent av teknologiene for uregulerbar elektrisitetsproduksjon.
India
Derimot har det kommet sterke meldinger fra Kinas store nabo i sør. I april sendte India et kraftig, om enn stillfarent signal til verden om at de trakk seg fra å være vertskap for FNs årlige klimatoppmøte (COP) i 2028. De begrunnet det med gjennomgang og revurdering av sine klimaforpliktelser.
India og de andre utviklingslandenes rett
til industrialisering må ikke bli nektet oss.
Denne beslutningen ble ytterligere forsterket ved at Indias utenriksminister i FNs generalforsamling nylig kom med følgende uttalelse:
Energisikkerhet er den avgjørende faktor for økonomisk utvikling. Tilgjengelighet og priser bør ikke manipuleres for å nå politiske mål.
Videre understreket han:
Vår [India og de andre utviklingslandenes] rett til industrialisering må ikke bli nektet oss.
Kraftig korreks av Vesten
Utenriksministerens uttalelse må leses som en kraftig korreks, ikke minst til Europa hvor forestillingen om at India og andre utviklingsland må basere sin utvikling på underlegne «grønne» energikilder som vind og sol, er fremherskende. Også den skarpe endringen i USAs energipolitikk og brudd med Parisavtalen er et viktig bakteppe for Indias posisjon.
Og Indias handlinger på energifeltet har over lang tid foregrepet utenriksministerens ord. Mens India i årevis har gjentatt talepunkter om «netto null» på klimakonferanser, har de i det stille stått for den mest aggressive ekspansjonen i bruk av fossil energi i verden. Landets kullproduksjon nådde i 2024-25 1 milliard tonn, og varmekraftverk skaffer nå mer enn 70 % av Indias elektrisitet.
India støtter
kampen mot europeisk økoimperialisme
Det er betydningsfullt at Indias utenriksminister uttaler seg slik som del av det «globale sør». Hundrevis av millioner mennesker i Afrika lever uten tilgang på elektrisitet. Mange afrikanske land sitter på store gass- og kullreserver som våre politikere helst ser at blir liggende i bakken. Den klare meldingen fra India med sin økonomiske og politiske vekt internasjonalt, kan gi en fundamental støtte til mindre nasjoner som i utgangspunktet står svakere i møte med økoimperialismen som FN og særlig europeiske politikere står for.
Som Vijay Jayarai avslutter en artikkel gjengitt på nettstedet Whatsupwiththat:
Klimabevegelsen har bygd sin moralske autoritet på påstanden om at den taler for verdens fattige. India har plukket fra hverandre denne påstanden på FNs egen hovedscene. De fattige, viser det seg, ønsker elektrisitet som fungerer, drivstoff de kan betale og jobb i fabrikker som drives av noe annet enn gode intensjoner.
Artikkelen som ligger til grunn for min tekst kan leses her.
Hentet fra Klimarealistene.com.
Framheva bilde:
KI-generert.
Innlegget India avviser økoimperialismen. dukket først opp på Politikus.