I Norge herjer moralismen og rettferdighetshysteriet. Det som er godt og riktig vinner, fordi bare det gode kan vinne, er tankegangen. Hvordan virkeligheten er, betyr ikke noe.
Som at Ukraina har moralen og rettferdigheten på sin side, og derfor er i ferd med å vinne krigen. Det forteller norske politikere, politiske journalister og statens forsvarspolitiske talsmenn oss.
Sjeldent kommer det realistiske vurderinger til syne. Det opplagte, som Janne Haaland Matlary skriver: «Vi må evne å analysere interesser og makt», er helt fraværende i Ukraina-debatten, og egentlig i så og si all offentlig debatt nå.
Det er derfor et lyspunkt at Matlary, professor i statsvitenskap på universitetet og på Forsvarets høgskole, i en kronikk i Dagens Næringsliv i dag baserer seg på sånn virkeligheten er, ikke hvordan vi ønsker at den er.
«Utfallet av denne krigen er derfor klarere nå enn før, dessverre. Hvis ikke Trump ombestemmer seg og er med på å legge militært press på Russland, ser det meget mørkt ut for Ukraina.»
Av Ove Bengt Berg
Matlary har noen sterke noen sterke og klare synspunkter i kronikken. Som denne kritikken av sin partifelle:
«Lettvinte utspill om at russerne er et herskerfolk, som Peter Frølich, leder av utenriks- og forsvarskomiteen, serverer, er pinlige. Vi må evne å analysere interesser og makt.»
Det er Matlarys vurderinger som best tjener de kreftene som vil at Ukraina skal vinne og Russland påføres et nederlag. Realisme er best i alle sammenhenger. Handlinger basert på ideer og drømmer om hvordan verden er, fører aldri til gode resultater. Nå arbeider Norge med flere for Ukrainas interesser med rettferdighetens drømmer som det tradisjonelle norske misjonskortet.
Matlary hevder videre:
Det finnes ingen militær løsning, bare en forhandlet, sies det ofte. Ja, men dette er en truisme, for nesten alle kriger slutter med en forhandling av et eller annet slag, i alle fall med en våpenhvile.
Poenget er at forhandlingsstyrke i denne krigen bestemmes av den relative militære styrke i felt. Å forhandle fra en styrkeposisjon er det begge parter ønsker seg.
Hun sier det opplagte, at kravet fra Zelenskyj om stadige våpenhviler og forhandlinger, «time-out»er, ikke er et krav fra styrke, men av militær svakhet. Møtet i Oslo nå kommer som et resultat av Ukrainas egen varsla krise, for å redde Ukraina fra sin åpenbart militært og politisk svakere situasjon. Matlary:
Putin trenger ikke en forhandling nå, for han kan styrke sin posisjon med mer krigføring, og muligens få Ukraina til å kapitulere dersom infrastrukturen i Kyiv og andre storbyer kan ødelegges nok til at folk må flykte. En regjering som må forlate hovedstaden og gjemme seg, har liten makt. Det er alltid steget før tapet av et land. Ukraina slåss imot og får inn smertefulle treff inne i Russland. Men disse vil ikke føre til kollaps i Russland med mindre de blir langt flere og mye mer ødeleggende.
Problemet er at Trump ikke er på Ukrainas side. På Russlands side nå, av strategiske grunner. Mens Bidens politikk var å bruke Ukraina for å svekke Russland for å gjøre USAs kamp mot Kina enklere, er USAs nåværende strategi å knytte seg til Russland for å hindre at Russland og Kina styrker hverandre enda mer. Ut fra denne virkeligheten vil Ukraina tape mer for hver dag som går før de ber om krigsslutt på Russlands vilkår.
Zelenskyj sa noe svært fornuftig 27.03.2022 til The Economist da de ville inngå en avtale med Russland , som USA/Biden var imot:
Det finnes de i Vesten som ikke har noe imot en lang krig fordi det ville bety å utmatte Russland, sjøl om dette betyr Ukrainas fall og går på bekostning av ukrainske liv.
Han valgte å ikke følge sine egne fornuftige ord. Og har unødvendig påført sitt land enorme lidelser og skader. På vegne av Biden/USA.
Matlary skriver:
Vi har lenge vært høye på retorikken her i Europa. Vi har de riktige verdiene, vi støtter Ukraina og det helhjertet. Men vi har ikke kalkulert: hva skal til militært for at Ukraina skal vinne nok til å oppnå et akseptabelt forhandlingsresultat?
Hennes hovedpoeng er at vi ikke har satset på å bygge opp Europa militært for å gjøre det til en avgjørende støtte for Ukraina. Det spørs om hadde hjulpet. Europeiske forsøk på å erobre Moskava har hittil ikke lyktes, og vil neppe lykkes i vår tid, heller. Det hadde ikke vær politisk, økonomisk og militært mulig om det hadde vært gjort forsøk på det. Og er nå utenkelig. Tyskerne, og flere andre europeere, vil ikke den krigen det enstemmige Stortinget vil. Europeiske regjeringer har mer enn nok annet å streve med.
Matlary:
Vi kunne brukt disse to årene på å skaffe militære kapasiteter som erstatter amerikanske i Ukraina – og på å gjøre oss mindre militært avhengige av USA.
Afrika-misjonens undertrykkende følger gjennomsyrer fortsatt norsk verdenspolitisk analyse. Den ideologien har holdt Afrika nede i århundrer. «Vi har neglisjert militærmaktens primære betydning for hva en forhandlet løsning kan bli, mot bedre vitende.» avslutter Matlary med.
— Mot bedre vitende? Der tar hun nok feil.
Framheva bilde:
KI-generert.
Innlegget Snur ikke Trump, har Ukraina tapt. <br>Europa har ikke noe. dukket først opp på Politikus.