Når man har kvittet seg med barnetroa og overtroa og har blitt en brukbar materialist (alt er av materie, som stadig er i endring) så står en ovenfor virkeligheten slik den er og en må prøve så godt en kan å forstå og forholde seg til denne virkeligheten.
Min oppfatning av situasjonen er slik:
Verden er i endring og utfallet er ennå usikkert. Alle politiske analyser er til en viss grad synsing. Den dominerende endringen nå går mot en mer polarisert verden, mellom USA og allierte, og på motsatt side: Den samarbeidende verden med Kina i spissen. Den viktigste driveren for denne utviklingen er Kina. Kreftene som kjemper imot en slik utvikling (en samarbeidende verden) er USA og USAs allierte, i hovedsak er disse: NATO-landene, Japan, Sør-Korea, Australia og selvfølgelig Israel. Det hele dreier seg om å opprettholde USAs dominerende rolle og makt over verden og de allierte landenes privilegier under dekke av USA. Kjerne punktene i den militære kampen er for øyeblikket USAs og NATOs kriger mot Russland ved bruk av Ukraina og krigen mot Iran.
Hvilke land det/de neste blir kan raskt forandre seg. USA og deres allierte med deres samfunnseliter er tindrende klar over at de kan miste sitt hegemoni og dermed sine privilegier som plyndrere og utbyttere. Resultatet av deres politikk er massedød, ufattelige lidelser, ødeleggelser, fattigdom, massiv undertrykkelse og redsel. Men, slik virksomhet fører også til besluttsomhet, mot, sinne og raseri. For å få slutt på denne vanvittige undertrykkelsen fra USA, NATO med allierte har menneskeheten ikke noen annen vei å gå en ved å organisere motstand. En motstand som blir så omfattende og sterk at USA tvinges i kne og må samarbeide på den multipolare verdens premisser.
Skal en føre en vellykket politisk kamp så krever det solide og omfattende kunnskaper. Det kreves også solide og omfattende erfaringer. En må være forberedt på at kampen vil bli langvarig, vanskelig og svært krevende. Det politiske grunnlaget for all vellykket kamp er en kamp for folkenes liv og velferd. All erfaring viser at denne kampen i all hovedsak må være en kamp utenfor de borgerlige parlamenter. En parlamentarisk kamp alene kan umulig lykkes fordi den er bunnet av borgerskapets lover, regler og politiske påfunn.
En masseorganisasjon av folket som kjemper for folkets velferd må organiseres og til det trengs initiativtakere og ledere.
Hvor er initiativtakerne og hvor er lederne?
Jeg og svært mange andre setter stor pris på nettaviser som Steigan, Derimot, Friheten og andre. Analyser og dyptgående artikler om politikk, historie, natur, samfunnsliv m.m. er godt å lese og forstå, det hever bevisstheten og kunnskapsnivået, men forandrer det folkets hverdag og verdenssituasjonen til det bedre? Er det slik, at vi kan skrive og tale oss til døde uten at vi kan oppleve en eneste materiell forandring til det bedre? Ja, jeg mener det er fullt mulig! Så hva er feil med disse våre utmerkede informasjons og kunnskapsmedier? De organiserer ikke, de sitter på gjerdet og betrakter verden, de er redde! Har de grunn til det? Ja, de har grunn til det, men er det noe annet valg enn å organisere til kamp, ledet av dyktige ledere? Har vi sterke kampfeller som vi kan stå sammen med? Ja selvfølgelig:
Folkemassene i hele verden som har fått nok av undertrykking, drap og utplyndring.
Noen ord om Kina
Kina har i dag verdens beste og sterkeste statsorganisasjon. Grunnen til dette er at statsorganiseringen er bygd for å tjene folks velferd på alle områder. Ett målbevisst og systematisk arbeide bygd på fornuft, utført av mange millioner av dyktige mennesker som er godt skolerte og trent opp under langvarig praksis. Denne staten har det mest effektive og handle-kraftigste antikorrupsjons arbeide som finnes i dagens verden. Kina er den ledende nasjonen innen politisk kunnskap, produksjon, vitenskapelig arbeide, utdanning, helse, transport og mange andre områder.
Flertallet av verdens land har økende tillit til Kina, de både håper og forventer at Kina fortsatt vil være den opplyste kjempen som driver verden fremover, i et likeverdig samarbeid med andre nasjoner, for en bedre verden, en verden uten imperialisme og hegemoni. Kina og de andre BRICS landene med flere er vår felles støtte i kampen for en ny og bedre verdensordning.
La oss ta små skritt mot et nødvendig opprør
Er denne artikkelen en kritikk av manglende handlekraft? Manglende handlekraft til å tjene vårt eget folks velferd? Ja det er en slik kritikk! Det er i søkk og kav mengde av undertrykking, utpining og utplyndring av folks levegrunnlag i dagens Norge. Fortvilelse og raseri brer om seg, men finner ingen samlende retning for å stoppe uretten. Enkeltvis har vi ingen tyngde for å stoppe overgrepene. Vi trenger et masseopprør mot urett. En kraftfull organisert kamp som føres ved bruk av folkelige ikkevoldelige demonstrasjoner, ledet av fornuft og kunnskap.
Denne kritikken er ikke rettet mot skrift og tale, mot gode politiske analyser og annen kunnskap. Men mot manglede evner til å danne og utvikle organisert motstand. Kan så medier som Steigan, Derimot, TrønderRød og andre organisasjoner ta tiltak for at det dannes en slik folkelig masseorganisasjon? Ja det kan de. Det kan innkalles til åpne samtaler om hvordan dette kan gjøres. Og så ta små men nødvendige skritt videre for å bygge fundamentet til forsvar av folkets liv og velferd.
Kjell Jan Hammer, Ålesund 3. august 2026
Illustrasjon: Grupper med felles interesser-ID 72277311 @ Iqoncept | Dreamstime.com
The post Av ingenting kommer ingenting! appeared first on TrønderRød.