Inneslutningsløkken rundt Russlands vestlige og sørlige flanker kan etter hvert strammes inn.
Zelenskyj lanserte Karpater-åtte (C8, også Karpater-integrasjonsinitiativet ) under et toppmøte i slutten av september. Denne plattformen skulle inkludere Polen, Tsjekkia, Slovakia, Østerrike, Serbia, Romania og Ungarn, men sistnevntes leder benektet senere at de ble med. Uansett vil initiativet deres optimalisere utplasseringen av NATO-styrker østover i ånden av det «militære Schengen», samt militær logistikk mellom de vestlige og sørlige flankene av den nye «cordon sanitaire» rundt Russland.
(Det var den franske presidenten Georges Clemenceau som i 1919 betegnet de nye uavhengige statene i Øst-Europa som en cordon sanitaire som skulle hindre at den russiske kommunismen spredde seg vestover og at Tyskland ble holdt på plass. SNL.)
Disse konklusjonene er hentet fra Zelenskys tale. Angående den første strategiske funksjonen sa han at «Vi trenger bedre transport og logistikk. Vi trenger mer kapasitet til å flytte store mengder varer. Vi må bevege oss raskere med moderniseringen av veiene og jernbanene våre. Vi trenger militær mobilitet som forbedrer vår forsvarsevne. Vi trenger flere lagringsanlegg, mer fornybar energi, utvikling av regionens kritiske mineraler, sterkere handelsforbindelser og sterkere produksjonssamarbeid».
Dette er en klar hentydning til å optimalisere utplasseringen av NATO-styrker østover gjennom bygging av mer dobbeltbruksinfrastruktur for tilkobling på tvers av C8-landene, forbedring av eksisterende slik infrastruktur og utvidelse av tilhørende lagringsanlegg. Fullføringen av disse oppgavene vil legge til rette for den andre strategiske funksjonen med å optimalisere militærlogistikk mellom de vestlige og sørlige flankene av den nye «cordon sanitaire» rundt Russland under påskudd av å utvide handelen mellom dem.
Ifølge Zelenskyj er «Karpaterregionen en naturlig europeisk inngangsport for ruter som kommer fra Sør-Kaukasus og Asia gjennom Svartehavet … Så i nord samarbeider vi med de baltiske og nordiske landene. I sør har vi samarbeid i Donauregionen og rundt Svartehavet. Vi samarbeider også tett med Balkanlandene og med Sørøst-Europa. Og Karpaterinitiativet gjør Karpatene til den sterkeste forbindelsen for alle naboregioner».
Vestflanken av «cordon sanitaire» består av den svenskledede vikingblokken i den strategisk sammenslåtte arktisk-baltiske regionen, Polens planlagte innflytelsessfære i Sentral-Europa (som overlapper med Sveriges i de baltiske statene), og NATOs rumenske utpost ved Svartehavet. Sørflanken er tyrkiskledet og sprer seg over Sør-Kaukasus og inn i Sentral-Asia via august 2025s «Trump-rute for internasjonal fred og velstand», som har som dobbelt formål å bygge en militær logistikkorridor for NATO.
Optimaliseringen av «cordon sanitaire»s militære logistikk gjennom C8 er en presserende oppgave for EU nå som presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, satte Europa på veien mot krig med Russland etter å ha delt planer som tilsvarer nettopp dette i sin siste årlige tale. Polen vil fortsatt spille en uunnværlig rolle i å forbinde vikingblokken med Tyrkias ny-osmanske rike, men det tyskstøttede Ukraina er nå pioner i en komplementær øst-vest–korridor over Karpatene.
Sluttresultatet vil bli en strammere militærlogistikk rundt Russlands vestlige og sørlige flanker, med mindre dette konnektivitetsdrevne store strategiske målet blir oppveid. Deri ligger den andre betydningen av C8, siden dens truende funksjon overfor Russland kan motivere Kreml til å brainstorme kreative løsninger på dette raskt forverrede problemet. Selv om det ikke kan kutte de militære logistiske rutene i Europa uten å utløse tredje verdenskrig, er Sør-Kaukasus en annen sak.
Denne kommentaren ble publisert på bloggen til Andrew Korybko.
Kommentar:
Det er utvilsomt Zelenskijs intensjon å lage en slik «cordon sanitaire» mot Russland, men vi har våre tvil om han vil lykkes. Ungarn er ikke med, Slovakias statsminister Robert Fico møtte ikke opp. Tsjekkia inntok en forsiktig holdning og sendte visepresidenten i Senatet (et medlem av opposisjonen) til det innledende toppmøtet i Bukovel. Østerrike er militært nøytralt og deltar bare utfra næringslivsinteresser.
Samtidig som Tusk sto side om side med Zelenskyj i Bukovel, la han ikke skjul på at det eksisterer dype, smertefulle splittelser på hjemmebane i Polen. Tusk understreket direkte under toppmøtet at landene må diskutere de komplekse og vanskelige spørsmålene knyttet til deres felles historie. Det handler blant annet om Volynia-massakrene (1943–1945). Polsk opinion og opposisjon krever at Ukraina tillater fulle utgravninger og verdig begravelse av polske ofre for ukrainske nasjonalister under andre verdenskrig. Dette er et betent tema som jevnlig truer med å bremse Polens politiske velvilje.
Nesten halvparten av polakkene mener at den polske støtten til Ukraina er for stor. Bare 12% mener at forholdet til Ukraina er godt. Seks av ti polakker er imot at Ukraina skal bli medlem av EU.
Serbia har valgt en svært pragmatisk, økonomisk og infrastrukturfokusert tilnærming til det nye Carpathian Eight (C8)-samarbeidet. Selv om Serbia tradisjonelt opprettholder tette bånd til Russland og nekter å gi direkte militær bistand til Kiev, valgte landets president, Aleksandar Vučić, å delta personlig på det innledende toppmøtet i Bukovel.
De eneste virkelige entusiastene er Romania. Der grep jo som kjent EU ganske hardhendt inn i valget for å sikre seg ei regjering som kunne danse etter deres pipe.
Vårt stalltips: «Carpathian Eight» sprekker.
Red.