Mens Frankrikes president Macron forbereder å øke det militære og økonomiske presset mot Russland, rammes han av et nærmest bakholdsangrep. Noe så enkelt som protester i skolene mot forfallet der. Skoleprotestene har utvikla seg til et spørsmål om regjeringas autoritet. Å se på skoleopptøyene som en harmløs bagatell blir feil. For det er jo også så mye annet å protestere mot. En KI jeg spurte oppsummerte uoppfordra denne politiske utviklinga:
Fra skoleforhold til ungdomsprotester → politi og vold → politisk ansvar → regjeringens autoritet. Dette er en fortsettelse av tidligere gnister i Frankrike som opptøyene med de gule vestene. Det er ikke alltid at gnistene dør ut.
Det blir neppe mindre oppslutning om Le Pen etter dette.
Av Ove Bengt Berg
Som i de fleste europeiske land forfaller samfunnene. Først og fremst av pengemangel og mangel på beslutningsorganer. Det militære og økonomiske presset på Russland økes for å hindre det EU og NATO ser på som et russisk angrep. Det koster penger og gjør det vanskeligere å ordne opp i de sosiale forholda. Frankrike har vel også noen problemer som det ikke kan snakkes om.
I følge Le Monde begynte protestene rundt 21. september, først i Paris-regionen. Utgangspunktet var blant annet:
- mangel på lærere og annet skolepersonell
- forfallne skolebygninger
- overfylte klasser
- lange skoledager
- problemer knyttet til opptakssystemet til høyere utdanning
- opplevelse av forskjellsbehandling mellom skoler i fattigere forsteder og sentrale Paris.
Deretter spredte aksjonene seg raskt. 29. september var rundt 410 skoler berørt, ifølge Le Monde, tilsvarende over 11 prosent av landets videregående skoler. Utdanningsmyndighetene registrerte 45 fullstendige blokader og 46 forsøk på blokade. Samtidig blei 440 personer arrestert, hovedsakelig mindreårige. Det har også vært protester mot at politiet har gått for voldsomt fram. Det gjør opprørspolitiet i Frankrike ofte.
Det har vært et klart skille mellom den store mengden fredelige skoleaksjoner og enkelte steder hvor det har utvikla seg til alvorlige opptøyer.
Det er blant annet rapportert om:
- branner på skoler
- brennende biler
- steinkasting og andre gjenstander mot politiet
- sammenstøt mellom politi og elever/ungdommer
- hærverk
- bruk av fyrverkeri
- lærere som har blitt utsatt for bensin i forbindelse med en aksjon i Marseille.
Reuters rapporterte 2. oktober at omkring 400 skoler og andre utdanningsinstitusjoner skulle være stengt denne dagen på grunn av situasjonen. Le Monde skreiv 29.09.2026 at de fleste protestene foregikk rolig, sjøl om enkelte steder hadde betydelig vold og skadeverk.
Utdanningsminister Édouard Geffray har samtidig sagt at enkelte av elevenes krav er legitime, men at andre personer har kommet til skolene og oppfordret til vold. President Emmanuel Macron har også skilt mellom elevenes skoleproblemer og volden. Reuters gjenga ham på at videregående skoler skal være steder for kunnskap, ikke steder hvor innganger blokkeres eller søppelbeholdere settes fyr på.
Regjeringen og innenriksministeren har anklaga partiet La France Insoumise (LFI), for å bidra til å mobilisere eller oppildne protestene. LFI er et parti for offentlig økonomisk omfordeling, avvising av en del av EUs krav og sterkt for det grønne skiftets (nyttesløse) kostnader. Partistifter og partileder Jean-Luc Mélenchon stiller til valg som president til neste år.
Myndighetene påstår de har observert personer som har reist fra skole til skole og oppfordra ungdom til vold. LFI avviser dette. Men partiets representanter har deltatt i protestene, og Jean-Luc Mélenchon har kritisert regjeringas reaksjon og omtalt politiets håndtering som undertrykking.
Gnistene — et tydelig signal
De tre største stormaktene i EU møter store protester. Statslederne har også store problemer med økonomien i statene og den sterkt sviktende tillit til deres ledere. Dette er også ledere som legger mye engasjerement i opprustning og å true Russland med angrep med utgangspunkt i krigen i Ukraina. Uten total seier i Ukraina ser disse lederne ingen framtid for Europa. Dette er en situasjon som Russland må se på med tilbakelent skadefryd.
Hvordan skal statslederne løse alle disse flokene? Blir det er valg mellom krig eller innføring av unntakstilstand, les fascisme?
Framheva bilde:
KI-generert
på oppdrag fra Politikus
Innlegget Gnistene i Frankrike, hva tenner de? dukket først opp på Politikus.