Peder Martin Lysestøl:
Hvem er «sivile» i Israel?
Under det palestinske angrepet 7. oktober 2023 på grenseområdene til Gaza har de palestinske styrkene blitt fordømt fordi over 800 sivile ble drept. Palestinere framstilles som ville horder som ikke tar noen hensyn.
Men hvor sivile er jøder som bor i Kibbutzer og andre grenseområder til Gaza?
Dette kommer jeg tilbake til, men la oss først ta noen andre eksempel fra det sivile Israel som jeg sjøl har opplevd.
Hebron
Hver gang jeg besøker den gamle, historiske byen Hebron blir jeg like fortvilt. Rett over markedet i byen har jødiske familier etablert seg. Den viktigste oppgaven deres, ser det ut til, er å gjøre livet til et helvete for palestinere. Fra boligene sine over markedet har de i flere år kastet søppel, flasker med urin og alt mulig annet avfall, ned mot Hebrons gamle marked. Etter en tid måtte deler av markedet stenges, og kjøpmennene måtte henge et kraftig nett over hovedgata for å unngå at folk skulle bli skadet. Dette er fanatiske sionistiske bosettere. I tillegg til å trakassere palestinere, tar de gradvis kontroll over større deler av Hebron. Abrahammoskeen, et religiøst senter for muslimer, kristne og jøder, er overtatt av israelske soldater og er nesten umulig å besøke for palestinere.
I Jerusalem foregår fordrivelse av palestinere flere steder. Jeg har selv stått maktesløs i bydelen Sheikh Jarrah og sett på hvordan en jødisk familie, voksne og unger, tvinger seg inn i en palestinsk bolig mens den palestinske familien sitter maktesløse på gata. Dramaet voktes av soldater. Vi som sto og så på kunne bare rope fyrop.
Det samme dramaet har jeg sett på i den palestinske bydelen Silwan i Jerusalem. Palestinere skal tvinges ut for å gi plass til jødiske bosettere.
Disse dramaene foregår nå over store deler av Vestbredden. Jødiske familier, kvinner, barn og voksne bevæpnede menn, trakasserer palestinere og tvinger dem ofte fra gård og grunn.
Jødiske bosettere fungerer som fortropper i en sionistisk overtagelse av hele Palestina.
Dette har også skjedd i de israelske grenseområdene til Gaza.
Det palestinske område Gaza var langt større enn dagens Gaza. Palestinsk Gaza er kjent for sine fruktbare hveteåkre og rike fruktplantasjer. Området var bindeledd mellom Egypt og Palestina. Fordi det knapt har bodd jøder i Gaza måtte FN i 1947 vedta at Gaza skulle være en del av det palestinske område. Men som kjent, så snart Israel var erklært som egen stat, erobret Israel den nordlige delen av Gaza, fram til byen Ashdod. Resten av Gaza erobret Israel i 1967 – krigen. Dermed kunne de flytte jødiske bosettere inn på det nyerobrede område. Den palestinske jorda som ble erobret ble overtatt av blant annet jødiske kibutzer.
Kibbutzbefolkningen er klar over sin rolle som grensevakter og de er væpnet og militært trenet.
Dette er den uskyldige, sivile jødiske befolkningen som ble angrepet av palestinere. En må også kunne spørre: Hva slags folk som bor mindre enn 1 km. fra grensen til Gaza, som vet at i Gaza lever folk på sultegrensen etter 4 Gazakriger, innesperret og i største nød, kan «feire og danse til langt på natt»? (Slik det ble beskrevet i media etter 7. oktober). Om dette hadde skjedd andre steder i verden ville en slik befolkning blitt karakterisert som ekstremt kyniske og menneskefiendtlige.
Kan vi forvente at palestinere i Gaza, som har mistet alt, som lever som fanger i sitt eget land, kan se på «dansende ungdommer», på den andre siden av grensegjerdet som «sivile»?
Mange jøder, som blir klar over sin rolle som okkupanter, forlater Israel. Men en stor del av israelsk befolkning vet godt at de ikke er «uskyldige sivile» og det er liten tvil om at de som bor i grenseområdene til Gaza er fullt klar over sin rolle som okkupanter.
Innlegget er hentet fra TrønderRød.no o5.10.2026.
Det blei nekta tatt inn i, refusert, i avisa Klassekampen.
Framheva bilde:
Forsida på Lysestøls bok,
Palestinerne, historie og frigjøringskamp,
Oktober forlag, 1973.
Etterord av red. Politikus, OBB:
Det er vanskelig å forstå at det er tilfeldig at statsfinansierte Klassekampen refuserer dette innlegget. Om avisas redaktør Mari Skurdal aldri så mye skulle mene at Lysestøls innlegg ikke holder mål eller ikke kan prioriteres foran de israelstøttende innlegga, så kunne Klassekampens mange redaktører kanskje tenkt: Er ikke realiteten i innlegget såpass viktig, at en av pionerene for norsk støtte til palestinernes kamp mot fordriving og israelsk forsøk på utsletting, kanskje den aller viktigste, Peder Martin Lysestøl, med sin fortsatt aktuelle kunnskap, kunne få videreformidlet synspunktene sine på hvem som er «sivile» i Israel? Om ikke annet fordi det har betydning hva en ikke «hvem-som-helst» i norsk Palestina- og Israeldebatt mener. Men nei. Reaksjonen i Klassekampen er muligens ukjent med hvem Peder Martin Lysestøl er.
Nei-et er ikke tilfeldig. Det forteller alt om det store skiftet i norsk og vestlig «venstreside» til underkasting av vestlig imperialisme mot verdens undertrykte.
Kommentar fra Arne Kverneland, Stavanger, til Lysestøls artikkel:
Den store politiske sjølvmotseiinga i Noreg er at eit samla storting inkl. SV og Rødt gir multi-milliard våpenstøtte til Ukraina, medan ingen, og slett ikkje dei snille og pene i SV og Rødt vil gi palestinarane slik støtte. Når Ukraina bombar folk og materiell i Moskva, er det å sjå på som rettferdig motstandskamp. Dersom Hamas angrip okkupanten Israel derimot, blir det sett på som «terror». Palestinarane må me gjerne akka oss over og tykkja synd på, men våpenhjelp får dei aldri.
Endå verre:
Midt under Israel sine verste myrderi i Gaza, reiste Høyre si Ine Eriksen Søreide til Israel og let seg smilane avbilda medan ho handhelste på Benjamin Netanyahu…
Innlegget Hvem er «sivile» i Israel? dukket først opp på Politikus.