Skal en omtale og vurdere politikk, kan en ikke se bort fra faktiske hendelser og situasjoner om en aldri så mye misliker hendelsene og de sentrale politikerne. Derfor: Hva mener Le Pen om skoleopptøyene?
Det er viktig fordi hun etter meningsmålingene nå ligger an til å vinne presidentvalget til våren i Frankrike og at en av hennes utfordrere Jean-Luc Mélenchon også er sterkt engasjert i skoleopptøyene.
Av Ove Bengt Berg
Le Pen støtter ikke denne formen for opprør. «Ingenting kan rettferdiggjøre at disse overgrepene, som har pågått i flere dager og intensiveres, fortsetter», mener hun. På X skreiv hun 1. oktober at situasjonen degenererer i Marseille, Lyon, Grenoble, Besançon, Nîmes og Strasbourg: Lærere angripes, byinventar settes i brann, og busser steines. Hun la et betydelig ansvar på Jean-Luc Mélenchon og hans parti La France insoumise («Det ukuelige Frankrike»), LFI, fordi han personlig har opptrådt utenfor skolene, oppfordret militante til opprør og sendt partiets representanter til skolene. Hun krevde at orden gjenopprettes, at tilgangen til skolene sikres, og at sikkerheten for elever og lærere garanteres.
Det spres videoglimt på nettet som viser en type opprørere som kanskje ikke har noe med skoleelever å gjøre. Men de videoene trenger ikke å være representative.
Omfanget av opptøyene må uansett være en bekreftelse på at det er store uløste konflikter i Frankrike. Og at de styrende politikerne er ute av stand til å løse problemene, her som i Tyskland og Storbritannia.
Anti-opprørslov
Le Pen, som politisk har vært en opprører mot den franske politikken de siste tiåra, har nå foreslått en antiopprørslov. Den bør etter hennes mening baseres på at deltaking i opptøyerskal vurderes som lovbrudd, og at de som ikke forlater området etter at politiet har bedt dem forlate et område, bør betale erstatning for alle skadene de har vært med på å utføre. Rassemblement National, partiet til Le Pen, har samtidig lansert en underskriftskampanje under slagordet «École: mettons fin au chaos» ( «Skolen: La oss få slutt på kaoset») der de peker på LFI og ytterste venstre som pådrivere.
Oppropet til Le Pen/Rassemblement National:
Norsk versjon av oppropet:
Skolen: La oss få slutt på kaoset
I flere dager har blokader ved videregående skoler utartet til utbredt vold. Tirsdag 29. september: 440 pågripelser, hovedsakelig av mindreårige, 48 skadde politifolk og sju tilfeller av saltsyrekasting. Siden starten av bevegelsen er 76 elever og ansatte skadet. Ingen krav rettferdiggjør slik vold.
Midt i dette kaoset velger [partiet] La France insoumise (LFI) opptrapping. Jean-Luc Mélenchon kaller de mobiliserte elevene «ufarlige» og ber foreldre og partifolk «stille seg imellom» mot «politivolden». LFI-ordføreren i Saint-Denis sier at «volden kan være legitim». Samme aktører brukte denne metoden under opptøyene i 2023, da Mélenchon ikke oppfordret til ro.
Uansvarligheten gjelder også pressen: Etter at et BFMTV-team ble angrepet, skal Bally Bagayoko ha støttet en video som forsvarte at journalistene ble jaget bort. En ordfører skal verne informasjonsfriheten, ikke godta at journalister stenges ute.
Bak volden ligger reelle krav som ikke må overses: lærermangel, overfylte klasser og nedslitte bygg. Lærernes misnøye er dokumentert. Franske lærere tjener 18 prosent mindre enn OECD-snittet midt i karrieren, og 45 prosent av skolelederne sier i dag at lærermangel hemmer undervisningen, mot 17 prosent i 2018.
Likevel er 4 000 lærerstillinger kuttet fordi budsjettet for 2026 ikke ble nedstemt, selv om færre elever burde ha gitt bedre oppfølging.
Ingen av disse problemene rettferdiggjør verken volden eller den politiske utnyttelsen av den. Skolen rettes ikke opp uten at autoritet og disiplin først gjenopprettes.Vi krever:
- at de kutte lærerstillingene gjenopprettes, med prioritet i barneskolen
- prinsippet «den som ødelegger, betaler»: økonomisk ansvar for skadevolderne og stans i stønadene deres
- minstestraff fra første dom, straffegulv for gjengangere, og stans i barnetrygd for foreldre til mindreårige gjengangere
Republikkens skole skal verken være en politisk slagmark eller salderingspost i budsjettene.
Skriv under oppropet vårt for å kreve den autoriteten, de ressursene og den fastheten skolen vår fortjener.
Meningsmålinger nå om presidentvalget i april neste år viser nå at Le Pen vil vinne første omgang klart uansett hvem hun møter, og vinne andre omgang klart uansett hvem hun møter. Står det mellom henne og Jean-Luc Mélenchon i andre valgomgang, vil Le Pen få 69 prosent av stemmene.
Framheva illustrasjon:
KI-generert tegning
etter oppdrag fra Politikus
Innlegget Le Pen om skoleopptøyene:<br>«Få slutt på kaoset!» dukket først opp på Politikus.