Staten bruker mer penger på psykisk helse, men minimalt går til pasientens reelle alternativer til medikamenter.
Av Julia Schreiner Benito
Regjeringen lover en milliardopptrapping innen psykisk helse. Men merk deg nå før statsbudsjettet at opptrappingen har gått til å forsterke det eksisterende systemet, ikke til å gi pasientene flere valg.
Regjeringens opptrappingsplan lover minst 3 milliarder kroner i styrking av psykisk helse over ti år. I 2026-budsjettet kom ytterligere 140 millioner kroner, hovedsakelig til kommunale lavterskeltilbud, frivillige tilbud, helseteam og digitale behandlingstilbud.
I 2015 ga helseministeren de regionale helseforetakene i oppdrag å utarbeide planer for medikamentfrie behandlingstilbud innen psykisk helsevern.
Nedstemt
Stortinget vil ha mer behandlingskapasitet, men da fire partier foreslo en sterkere innsats mot unødig medikamentbruk, fikk de ikke flertall. Spørsmålet foran statsbudsjettet er ikke bare hvor mye mer penger psykiatrien får, men hva slags psykiatri politikerne vil bruke pengene på.
Staten har vedtatt retten til medikamentfri behandling, men ikke finansiert den. I mars vedtok Stortinget blant annet at regjeringen skal:
- gjennomføre en «kraftig styrking» av behandlingskapasiteten innen psykisk helse og rus, særlig døgn- og langtidsplasser
- gjennomgå mål, virkemidler og ressursbruk i opptrappingsplanen
- legge fram en midtveisevaluering innen utgangen av 2027
- deretter legge fram en oppdatert og forsterket opptrappingsplan.
En norsk studie viser at forsøk på å tilby medikamentfri behandling kolliderer med strukturen i tradisjonell psykiatri. Den hvor diagnose, medikamenter og korte behandlinger gjelder.
Studien beskriver blant annet rigid organisering, manglende kontinuitet og liten plass til relasjonsarbeid. Skal en som har brukt psykofarmaka lenge trappe langsomt ned samtidig som vedkommende får tett psykososial støtte, krever det tid, kontinuitet og tilgjengelig personell. Nettopp ressursene studien beskriver som utilstrekkelige.
Forfatterne spør om det i det hele tatt er mulig å omskape eksisterende institusjoner til å kunne tilby medikamentfri behandling.
Medikamentfri kolliderer med eksisterende modell
Studien undersøkte erfaringene til helsepersonell i psykisk helsevern (MHP) som jobber ved en institusjon som tilbyr medikamentfri behandling. Forskningen ble ledet av Lise S. Beyene fra Universitetet i Stavanger, og fant at «medisinfrie behandlingstilbud står i konflikt med et tradisjonelt medisinsk system.»
Forfatterne av den kvalitative forskningen skriver:
«Et misforhold mellom prinsippene for medisinfri behandling og eksisterende organisasjonsstrukturer risikerer å undergrave behandlingsinnsatsen. For at slike tjenester skal lykkes, er det nødvendig med strukturelle endringer for å støtte tverrfaglig samarbeid, avklare roller og prioritere relasjonsarbeid. Bærekraftig gjennomføring avhenger ikke bare av politikk, men av en hverdagspraksis formet av både pasienters og fagpersoners levde virkelighet.»
Rigid struktur
De ansatte rapporterte at man forsøkte å putte medikamentfri behandling inn i et system som i utgangspunktet var bygget rundt medikamentell behandling. Forskerne fant tre hovedproblemer:
- Rigid struktur. Standardisert behandling gjorde individuell tilpasning vanskelig.
- Makt og ansvar var skjevt fordelt. Leger og psykologer hadde beslutningsmyndighet mens øvrig personalet rapporterte stort ansvar, men liten innflytelse.
- Relasjonsarbeidet fikk for liten plass. Selv om nettopp tid, tillit, dialog og nær kontakt må til når medisiner skal reduseres.
Når statsbudsjettet legges fram, er spørsmålet ikke bare hvor mange milliarder regjeringen bruker på psykisk helse. Spørsmålet er om pengene gir pasientene reelle behandlingsvalg, også når de ønsker noe annet enn psykofarmaka.
Om studien
- Forskerne undersøkte én døgnavdeling ved et distriktspsykiatrisk senter på Østlandet.
- Den hadde ti sengeplasser, hvorav fire siden 2018 var avsatt til medikamentfri behandling.
- Ti ansatte – hovedsakelig sykepleiere og psykiatriske sykepleiere – deltok i to fokusgrupper med fem personer i hver.
- Intervjuene ble gjennomført i juni 2020, men studien ble publisert i 2026.