Stortingets og den norske statens internasjonale merkevare er Den Norske Nobelkomite, tidligere mer treffende kalt «Det norske Stortings Nobelkomite». Norges politiske ledelse er veldig ivrig på å slå fast at komiteen er uavhengig av Stortinget og regjeringa og «den norske meninga». Det er jo en illusjon. Det er Stortinget som utnevner komitemedlemmene i samsvar med sitt syn.
Nobelkomiteens priser er også uttrykk for det offisielle Norges syn på verdenspolitikken. Der de vestlige interessene med USA i spissen redder verden for «demokrati» og «fred». Å være amerikansk president, eller tapende presidentkandidat, er viktig for kandidaturet.
Prisenes begrunnelser er ispedd litt ideologi fra den norske Afrika-misjonen.
Av Ove Bengt Berg
I år, etter i fjor å ha gitt prisen til en lojal USA-venn som var ekstra ivrig på å underkaste Sør-Amerikas oljeland USA, er prisen i år gitt til en internasjonal dommer som på FNs vegne har fastslått at Israel har begått folkemord. Et åpenbart faktum. Sånn sett er årets pris ikke et indirekte godord til USAs president som i fjor, men en kritikk. Og enda bedre, den er faktisk en kritikk av den staten som store deler av Vesten er enig i at bare er en liten uskyldig forpint stat som ikke skal kritiseres uten å være antisemitt; Israel. Men argumentet for Stortingets utnevnte komite er at årets pris skal virke som en støtte for en internasjonalt demokratisk styrt verden.
Stortingets utvalgte skriver om tildelinga for årets pris:
I en tid preget av et økende antall kriger og konflikter, der både dommere og internasjonale rettsinstitusjoner er under angrep, så minner komiteen om at en internasjonal rettsorden er en forutsetning for at konflikter kan håndteres uten bruk av makt eller vold. Derfor er en internasjonal rettsorden, der krigsforbrytere stilles til ansvar og ofrene for overgrep ser rettferdigheten skje fyllest, en grunnpilar for en fredelig verden.
Illusjonen om «internasjonal rettsorden»
Tanken er god og «søt». Den er i samsvar med det synet på internasjonal politikk som det dem som kan kalles «idealistene» mener. At alle skal være snille med hverandre og følge de lovene som «vi» vedtar. Det er bare det at sånn er ikke verden. Hvis en ikke ser, eller tar hensyn til at verden er et anarki, en lovløs samling stater, er en ikke i stand til å orientere seg i denne verdens konflikter verden. Til det trengs et realistisk syn.
De sterkestes rett gjelder i verden. De har makt til sjøl å bestemme hva de vil godta av nabostater og andre mektige stater andre steder i verden. At det kommer en liten Peer Gynt fra polarsirkelen avviser verdens mektigste stater diplomatisk pent med de skoggerler bak ryggen for den innbilte refferdighetssøkende nordmannen. Nordmannen har ikke makt til å tvinge sin millimeterrettferdighet på andre. Særlig fordi de mektige ser at denne staten har ledere som mer enn gjerne gir fra seg råderetten over sine egne ressurser.
Idealistiske illusjoner er farlige
Når idealistene har makta blir det kriger, for de løser problemene med å krige mot de «slemme». Idealistene tror at små svake stater er like viktige og har like mye å si som sine mektigere naboer og verdensmakter langt unna. Som når Norge vil belære Kina hvordan de bør styre. Så dum er norske politikere. Kanskje de godtar at USA ikke skal ha raketter fra en annen stat på grensa si, men det mener helt sikkert Stortingets utvalgte at Russland skal finne seg i.
Når veerdenssamfunnet har mer enn vanskelig nok med å skape internasjonale organisasjoner som fungerer, er det bare meningsløst at lille Norge, som ikke en gang vil ta vare på sine egne energiressurser, skal blande seg inn å prøve å skape internasjonale styringssystemer som om vi var en stormakt.
Stortingets Nobelkomite en meningsløshet
Legg den ned
Det gikk ikke bra med Folkeforbundet når konflikten mellom stormaktene på 1930-tallet skjerpa seg. FN taper sin rolle nå når de internasjonale konfliktene skjerper seg etter at fredsavtalene etter forrige verdenskrig blei oppløst i 1990. Det er meningsløst til nært latterlige at noen norske stortingsutvalgte skal begynne på egen hånd å opprette og styrke svake internasjonale organisasjoner og domstoler.
Nobelkomiteen bør legges ned. Det er best for Norges omdømme.
Framheva bilde:
Foto: Brage Aronsen
Nobelkomiteen.
Innlegget Naiv stortingskomite — <br> i verden gjelder den sterkestes rett. dukket først opp på Politikus.