Jens Stoltenberg er imot at det skal legges moralske grenser for oljefondets investeringer. Derfor vil han ikke ha noe etikkråd. Når, som han sier, Norges eksistens er basert på NATOs atomvåpen, kan ikke oljefondet la være å investere i økt atomvåpenproduksjon for NATOs slagkraft.
Derimot har vi etter alle de «som skjønner seg på politikk» og er «ansvarlige» ikke råd til å investere en betydelig del av oljefondet i norsk infrastruktur som veger, både motorveger og veger i distrikts-Norge, bruer, tuneller, jernbaneskinner og forfalte offentlige bygg. Opp mot fem tusen milliarder kroner, en fjerdedel, burde bli brukt til å bygge sånn infrastruktur på få år, om nødvendig med utenlandsk arbeidskraft.
For å bruke fondet til å sikre Norges infrastruktur nå mens vi har råd, før fondet forsvinner eller blir kraftig redusert i et krakk.
Av Ove Bengt Berg
Norge bruker ikke muligheten
Nå er Norge så fattig at vi ikke har råd til å bygge veger som er nødvendige uten å måtte ta opp lån i banker og kreve bompenger for renter og avdrag til bankene. Norge er stort sett aleine i Europa om å ikke ha råd til å bygge veger uten bompenger, samtidig som ingen andre land i Europa har nær 22 tusen milliarder norske kroner på bok.
Å bygge Bergensbanen hadde kosta halvparten av statsbudsjettet da den var ferdig i 1909, og i dag sies det at vi ikke har råd til Nord-Norge-banen. Og heller ikke å rette ut «slalåm-linja» for tog mellom Hamar og Lillehammer.
Varig infrastruktur som veger og tuneller overlever både økonomiske krakk og kriger. Det finnes ikke bedre garanti for Norges felles verdi brukt til velferd og trivsel enn fastinfrastruktur. Uten å ta hele fondet, må dets fordeler sikres i varig verdi for Norge mens vi har muligheten. For det skal vel bo noen i Norge om hundre år også? Alle kan vel ikke bo i Bryssel?
Papirpenger
Sikre fondet i infrastruktur
Det norske oljefondet er overskuddet fra oljeproduksjonen som tilhører det norske folket. I dag er verdien som en samling papir påtrykt et tall. Det tallet bestemmer ikke verdien, men det er hva «markedet», de rike som kjøper og selger, mener at papiret er verdt. Det er tillit som ikke er mer verdt enn «tenk på et tall». Vil ingen kjøpe papirene fordi kjøperne ikke tror på tallet, er de ingenting verdt. Da er de borte, nulla ut. Sånt har skjedd før i historia.
I Tyskland brukte de trillebårer med penger for å kjøpe et brød. Men før de kom til butikken var det ikke nok med én trillebår. I 1929 falt hele det internasjonale pengesystemet sammen. Seinere var det et mindre krakk 19.10 1987 (Black Monday) som ga norsk bankkrise og et i september 2008 som ga internasjonal finanskrise. Overskuddet av arbeidsinnsats som er plassert i sånne verdier kan altså fordufte like raskt som dogg for sola.
Fondet er trua
av underdanige norske politikere
I dag brukes det mer på å støtte USAs stedfortrederkrig i Ukraina enn på norske veger. 85 milliarder mot 50 milliarder til veger. Eller til skolebygg. Vi har norske ledere som gjerne vil ha med seg storslåtte gaver til statene i EU — EU som har fått vår Nobelpris i fred — og kan tenkes å komme opp med allverdens gode unnskyldinger for å overbringe underdanige gaver.
Derfor, viktigere enn spørsmålet om investering i atomvåpen, er:
Bruk mye av oljefondet på varig norsk infrastruktur.
NÅ!
Framheva bilde:
Fra Berlin 1923:
Folk slåss om brødet
med aksellerende prisstigning
Innlegget Oljepenger til atomvåpen<br>— ikke til norsk infrastruktur. dukket først opp på Politikus.