Nylig gikk delstaten Florida til søksmål mot Pfizer med alvorlige anklager om covid-19-vaksinene.
Av Julia Schreiner Benito
Hvilket ansvar har legemiddeltopper for informasjonen de gir? Hvorfor fortsatte våre myndigheter å fremme vaksinering som et solidarisk tiltak, til tross for at vaksinene ikke da var blitt undersøkt for slik effekt?
Stevningen viser til Pfizer-direktør Janine Smalls uttalelse i Europaparlamentet i 2022 om at vaksinen ikke var testet for å stoppe smittespredning før markedsføringstillatelsen.
Søksmålet rammer også Pfizers konsernsjef Albert Bourla personlig. Floridas justisminister James Uthmeier mener at Pfizer villedet om vaksinenes trygghet og trikset for økt fortjeneste:
- En prisøkning fra omkring 30 dollar til 110–130 dollar per dose i 2023.
- Omkring 101,8 millioner dollar til Bourla fra 2020 til 2023.
- Et aksjesalg på rundt 5,6 millioner dollar i november 2020, samme dag som Pfizer offentliggjorde positive resultater.
Villedende informasjon
Søksmålet dreier rundt disse punktene:
- Villedende informasjon: Pfizer bagatelliserte risikoen for blant annet myokarditt og perikarditt. (Hjertesykdom.)
- Graviditet: Pfizer var bastante i sine råd til tross for begrenset data om sikkerhet.
- Smittebeskyttelse: Vaksinene ble markedsført som beskyttelse mot smitte, men uten at effekten på smittespredning faktisk var undersøkt.
- Taushet: Pfizer hadde opplysninger om bivirkninger som ikke ble tilstrekkelig kommunisert.
- Penger: Pfizers markedspraksis og prisøkninger.
Usant om videre smitte
Uttalelser om smitte er sentrale. Stevningen viser til at Bourla i 2020 og 2021 oppfordret til å vaksinere seg av hensyn til familie og andre.
Florida sammenholder dette med to forhold:
Pfizers opprinnelige kliniske forsøksprotokoll hadde ikke forebygging av smitte som et eget endepunkt. Studiene undersøkte altså ikke hvorvidt vaksinene kunne forhindre videre smitte.
I desember 2020 opplyste FDA at det ikke var dokumentert at vaksinen hindret smitte.
Hva visste Pfizer om vaksinenes bivirkninger? Mye mer enn selskapet sa, har det vist seg. Som da Bourla uttalelte til CNBC i januar 2023 at Pfizer ikke hadde sett en eneste bivirkning. Stikk i strid med blant annet de allerede kjente tilfellene av myokarditt, viser Florida til.
Lederens ansvar
Florida krever blant annet økonomiske sanksjoner, tilbakebetalinger og rettslige pålegg i det sivile søksmålet. Også delstatene Kansas og Texas har pågående rettsprosesser mot Pfizer med liknende anklager.
Blant sakenes sentrale spørsmål er lederes personlig ansvar. Florida prøver nå å dokumentere at toppsjef Bourla medvirket til at viktig informasjon om vaksinenes trygghet ble holdt tilbake.
Et annet punkt er om rettsprosessen kan frigi intern kommunikasjon, risikovurderinger og beslutninger i Pfizer.
Pfizer avviser anklagene og hevder at selskapets uttalelser om vaksinen var vitenskapelig funderte.
Til nå i Norge har kun «alternative» medier omtalt det sivile søksmålet. Nyhetsbyrået Reuters omtalte det 1. oktober.