Det gjelder ikke bare å ha rett, men også å få rett. Derfor er det viktig å velge sine kamper med omhu. En bør ikke ta konflikt med motstanderen når ha er på sitt sterkeste. Det beste er å sette angrepet inn når motstanderen er på det svakeste.
Dette er mitt utgangspunkt for diskusjonen om hvor riktig det er å markere motstanden mot de Israels stadig økende okkupasjoner som utallige ganger er dømt folkerettsstridige av FN og mot Israels folkefordrivelser og åpenbare folkemord. Faktisk helt fra dag en for Israels opprettelse.
Når 7. oktober er blitt sjølve markeringsdagen for israelstilhengernes bekreftelse på at Israel er det store offeret i Palestina som har lidd i 78 år. Er det da dagen for å markere motstand mot Israel og støtte til Palestina? Når den stadig mindre, men enda mer aggressive blokken som har Israels og dets uinnskrenka makt som sin hovedparole internasjonalt som i Norge?
Av Ove Bengt Berg
I 2024 og 2025 blei 7. oktober av Palestinakomiteen markert med paroler som «Ett år med folkemord — 76 år med straffefrihet» og «To år med folkemord. 77 år med straffefrihet». Folkemordet som er omtalt er de rundt 74 000 palestinerne som ble drept av Israel i Gaza etter 7. oktober 2023 da 700 israelere ble drept inne på et område okkupert av Israel.
I år har Palestinakomiteen lagt sin aksjonsdag til 10. oktober som en del av en internasjonal aksjonsdag for Gaza. Det har ikke vært stort offentlig engasjement fra Israel-vennene tidligere om disse markeringene. Men i år har det blitt en omfattende motstand der kjente Palestina-venner som Lars Gule og Bjørgulv Braanen i Klassekampen i sterke ordelag har gått ut mot 7. oktober-demonstrasjonen. Den siste markeres under parolen «Støtt den palestinske motstandskampen!» som arrangeres av Solidaritetsvettverket, partiet FOR og Rød Ungdom.
Norsk historie
Med den godt organiserte kristenheten i Norge har det vært et viktig grunnlag for å opprette og utvide en nasjon som den eneste i verden som er basert på innbyggere som bare kan ha én religion for å være en fullverdig statsborger. En religion som konkurrerer med kristendommen. Fordi de kristne mener at en rein jødisk stat bekrefter påstandene i Bibelen. FNs første generalsekretær Trygve Lie fra Arbeiderpartiet fikk fiksa avtaler som ga Israel altfor mye, og Norge ga tungtvann til Israel for å gi Israel atombomber, noe president Kennedy sa nei til. (Det ble ja fra USA straks Kennedy ble skutt.)
Arbeiderpartiets generalsekretær Haakon Lie, med sin spesielt tette forbindelse til USAs styrende organer, var en frenetisk Israel-tilhenger og sørga for at både Arbeiderpartiet og partiavisa Arbeiderbladet var like sterkt for Israel — uansett hva Israel gjorde. For mange i det nystifta partiet Sosialistisk Folkeparti i 1961 var Israel det sosialistiske paradis på jord med påstått ekte sosialisme med sine kollektivbruk kibbutzene.
Israels egne handlinger
stoppa Israel-beundringa
Jeg vokste opp i et boligbyggelag for forsvarsansatte der mange offiserer reiste til Israel for FN-tjeneste som entusiastiske Israel-tilhengere. Slektninger av meg fra andre steder i landet overnatta hos oss for reise til FN-tjeneste i Gaza. De kom alle tilbake rysta over israelernes behandling av palestinerne og forlot bestemt den israelske sympatier de hadde på forhånd. Av den umenneskelige og nedverdigende israelske behandlinga av palestinerne. Sånn som også statsminister Per Borten og seinere Kåre Willoch endra syn etter å ha vært i Israel.
Ikke palestinerne som drepte 6 millioner jøder
Hvorfor straffe palestinerne da?
For meg var Johan Galtungs leserinnlegg i Aftenposten 19.08.1967 viktig:
…jeg er av den oppfatning at staten Israel som et uttrykk for kynisme overfor det palestinske folk som efter mitt skjønn er de rettmessige innehavere av dette territorium. At FN gjorde et vedtak vil jeg først og fremst se på som et uttrykk for:
1. Européernes meget slette, og med rette meget slette, samvittighet overfor jødene efter noen generasjoners pogromer, særlig i Europa, og
2. vår nærmest totale mangel på identifikasjon med araberne, som vel de av de fleste européere betraktes som brutale og primitive.
Det vi gjorde var å eksportere et européisk problem og slenge det for føttene på araberne, spesielt da palestinerne — det vi skulle gjort var å ta fra Tyskland, den verste av oss alle her i det kristne Europa, et område stort nok til å huse nasjonen Israel, f. eks. i Bayern.
Litt seinere på høsten fatta SUF, forløperen til AKP(m-l) et historisk epokegjørende nasjonalt vedtak som dette:
Fra et nummer av Ungsosialisten henta fra Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (www.akp.no) 2012.
Merk forbeholdet «i sin nåværende form som brohode for imperialismen». Det var nok et unødvendig forbehold.
I det jødiske tidsskriftet The Jewish Nesletter 09.02.1959 skreiv Erich Fromm, sjøl jøde:
«Om alle nasjoner plutselig skulle gjøre krav på territorier der deres forfedre bodde 2000 år tilbake, ville denne verden se ut som et galehus.»
Det klare meningsskiftet i Norge
Sympatien er på palestinernes vegne
Etter imponerende grundig arbeid har Norge snudd fra å være et av Europas mest ukritiske støttespillere for Israel, til å bli et av Europas mest Israel-kritiske.
I en måling fra januar 2024, utført av Respons Analyse for VG var 47 prosent positive til en norsk boykott av handel med varer og tjenester fra Israel. Mens 27 prosent var negative. I Sentio-måling fra 2024 for Fagforbundet svarte 40 prosent at Oljefondet burde trekke seg ut av selskaper med virksomhet i de okkuperte palestinske områdene mens 24 prosent var imot.
En annen nyttig indikator er en Norstat-måling for NRK i januar 2024. Når respondentene måtte velge hvem de hadde mest sympati med svarte 46 prosent palestinerne, bare 12 prosent israelerne. 27 prosent hadde like mye sympati for begge.
Den kristne og Arbeiderpartidominerte Israelstøtten har fra 1950- og 1960-tallet blitt snudd helt om. Det skyldes ikke bare godt arbeid fra Palestina-vennene, men vel så mye Israels konsekvent grusomme framferd. Fjernt fra etterkrigstidas desidert mest løgnaktige politiske slagord «Med Israel for fred»; MIFF. Det er egentlig utrolig at noen kan tro på den myten.
Etter 78 år:
Enorme arealer folkerettsstridig okkupert,
156 000 drept og 1,2 millioner fordrivi
Etter siste verdenskrig har USAs presidenter sørga for at minst rundt 20 millioner mennesker i 37 land er drept. USA er uten noen i nærheten verdens største drapsmaskin. Dette kan ikke Israel måle seg med.Men Israel er mye mindre enn USA. Innbygger har mye vært bare 5 millioner i Istael. Nå er det ca 10 millioner, synkende. Med disse tallene har Israel fordrivi minst 1,2 millioner mennesker, og de har drept minst 156 000 palestinere og arabere. Sjøl om Israel har drept færre enn USA, så har de med bestialsk fryd drept og mishandla andre mennesker som ingen annen nasjon eller statsledelse i verden.
Mot et slikt regime fortjener palestinere og arabere all den kraftigste støtten de kan få.
Det er derfor nærmest ufattelig, når en tenker på alle de lidelsene som Israel har utsatt palestinerne for i 78 år, med drap, fordrivelse og mishandling, at Israel skal bruke angrpet 7. oktober som markering for at Israel er det store offereret. Du må være ganske ekstrem for å mene det, og de som mener det nasjonalt som internasjonalt, blir heldigvis færre og færre om aldri så mye krakilske.
Krig dreper
Folkeretten: Du kan angripe en okkupant
I kriger dør de mest uskyldige. De som vedtar krigene overlever. Innbyggerne i et land som blir okkupert kan yte motstand. Det er en rett etter folkeretten. Så og si hele Israel er plassert på okkupert areal som er erklært i strid med folkeretten av FN.
Om en krig er aldri så rettferdig, så blir det drept uskyldige. For å hindre tungtvann fra rjukan å komme i nazistene hender, ble fraktbåten over Tinnsjøen senka. 14 uskyldige norske sjømenn ble drept. Med vitende og vilje av den norske regjeringa i London.
Palestinerne har kjempa med politiske våpen i 78 år, og har tapt hver dag. Noen ganger må foten bare settes ned, og en må ta til våpen. Det forstår jeg, og håper at de som tar militære steg har vurdert nytten av når og hvordan. Angrepet 7. oktober visste Israel om er det nå blitt kjent. Det er heller ikke utenkelig at det er initiert av Israel for å få «gjort reint bord» i Gaza. Om angrepet til Hamas skal fordømmes, må vurderes ut fra det grunnlaget de handla på, og at vurdeingene av tap blei vurdert. Som
Utgangspunktet for dette innlegget er et innlegg Olav Randen skreiv på Facebook der han tok til motmæle mot den kritikken som er reist mot demonstrasjonen 7. oktober. I en kommentar til Randens innlegg skreiv den tidligere AKPeren og nå Rødt-politiker Leiv Olsen fra Stavanger dette innlegget som jeg fikk tillatelse til å gjengi her:
— Mange er opptatt av å fordømma Hamas. Me kan meina mye om Hamas, men Hamas prøver i alle fall å stansa folkemordet. Kva gjer vestlege statsmenn? Kva gjer statsminister Støre og finansminister Stoltenberg? Er det nokon som kan påstå at dei prøver å stansa folkemordet? — Dersom vestlege politikarar hadde vore opptatt av menneskerettane til palestinarane og andre arabarar, og faktisk prøvd å stansa Israels ugjerningar, ville 7. oktober aldri ha inntreft.
7. oktober-demo — riktig?
Uten å kjenne til de vurderingene som arrangørene har gjort av å holde demonstrasjonen 7. oktober, tror jeg tida kan være inne til å bruke den dagen i den tida vi er i, til å markere motstand mot den store hyklerske og falske løgnen som Israel sprer om seg sjøl som offer. Tidligere jødeforfølgelser og drapet på 6 millioner jøder under siste verdenskrig forsvarer ikke drapene, fordrivelsen og den umenneskelige behandlinga palestinerne er utsatt for. At Israel har et svakt punkt i sitt forsvar, viser argumentet om at all kritikk av Osrael avvises som «antisemittisme». Det aksepteres heldigvis i liten grad i Norge.
Interessant er det at det også i USA nå blir akseptert å kritisere Israel. Før han ble drept, uttrykte også Charlie Kirk kritikk av Israel. det var kanskje dumt av han.
Ville folkemordet i Gaza vært ugjort om angrepet 7. oktober i 2023 ikke hadde blitt gjennomført? Kanskje ikke. Israels krav på å ha en rett til å okkupere uhorvelige mengder areal ut over dagens, kjenner neppe så mange grenser. Reelt er jo også USA og Israel i en slags symbiose der mye kan tyde på at det mer er Israel som styrer USA enn omvendt.
Israels folkemord i Israel, der 74 000 ble drepet, har ført til en økt forståelse for Israels råskap og folkerettsstridige okkupasjoner. Tross den enorme prisen, har angrepet 7. oktober som fikk Israel til å drepe 74 000, ført til et politisk oppsving i verden for palestinernes rettigheter. Prisen var høy og kanskje ikke verdt det nytten. Men erfaringa hittil er at palestinerne har blitt drivi fra skanse til skanse hver dag fra 1948 uten at verdenssamfunnet og FN har reagert.
Etter 7. oktober har vi en situasjon der det eneste rimelige svaret, at staten Israel må oppløses, står sterkere enn noen gang. Og blir det en ny verdenskrig, er det mest sannsynlig at det mest uforståelige resultatet av siste verdenskrig, opprettelsen av staten Israel, ikke blir gjentatt.
Framheva bilde:
Kart over utvidelsen
av Israel fra 1948 til 2020.
Innlegget Israel:<br>Okkupant med folkemord i 78 år dukket først opp på Politikus.