Trekker inn Pakistan og Tyrkia
Det nye utbruddet av krigen i Jemen startet som en duell mellom Houthi-bevegelsen – som sitter i hovedstaden Sana – og Saudi-Arabia da kongedømmet i Riyadh bombet rullebanen i Sana i midten av juli. Ansarallah erklærte dermed at de ulike og ganske uformelle våpenhvilene fra 2022 og 2025 var brutt. De varslet at de ville besvare den saudiske blokaden av Jemen som har skapt en vedvarende humanitær krise, med “blokade for blokade” og “eskalering for eskalering”, og de rettet seg målrettet inn mot Saudi Aramcos oljeinstallasjoner, inkludert den viktige East/West-rørledninga fra Golfen til Rødehavet.
Neste skritt var å stanse den saudiske oljetransporten gjennom Rødehavet, men ikke den internasjonale skipsfarten. Deretter forsøkte Riyadh å aktivere den jemenittiske “regjeringshæren” som opptrer som en leiehær for Saudi-Arabia i Jemen, en svært broget samling av militser fra lokale klaner, salafistiske jihadistgrupper og styrker fra den tidligere separatistbevegelsen i Sør-Jemen.
Ansarallah svarte med å rulle tilbake “regjeringshæren” langs vestkysten ned til Bab al-Mandeb-stredet, porten til Rødehavet.
Nå forsøker de saudi-allierte styrkene å gjenerobre sundet og drive Houthi-bevegelsen tilbake langs kysten og rykke inn mot Sana fra øst for å gjenerobre hovedstaden. Dermed er “fullskalaborgerkrigen” i gang igjen.
Saudi-Arabias ambisiøse kronprins Muhammad bin Salman vil nå trekke Pakistan og Tyrkia inn i krigen gjennom Mekka-avtalen fra august som har en “Nato artikkel 5-”klausul. Jemen står på terskelen til å bli en regional krig med geopolitiske følger for USAs og Israels krig mot Iran.
Saudi-Arabias “leiehær”
Hva skjer på slagmarka i Jemen? De motstridende meldingene som slår ned i media som en kryssild, er som et avtrykk av den fysiske slagmarka. De såkalte jemenittiske “regjeringsstyrkene”, støttet av Saudi-Arabia og kongedømmets allierte, innledet sin “Operasjon Jemens gryning” (Dawn of Yemen) mandag.
Målet er å gjenerobre kontrollen over Bab al-Mandeb-stredet og Mayyum-øya (Perim) som utgjør porten til Rødehavet, videre å drive Houthi-styrkene ut av havnebyene Mocha (Mocca) og Hodeidah og deretter å innta hovedstaden Sana’a og skaffe seg kontroll over hele Jemen.
Offensiven ble varslet søndag. Allerede mandag hevdet Southern Giants-brigaden (Al-Wiyat al-Amaliqa al-Janubia) at de hadde gjenerobret havnebyen Dhubab og dermed inntatt kysten på innsida av Bab al-Mandeb som forbinder Rødehavet med Adenbukta og Det indiske hav.
Den sørjemenittiske klanmilitsen i provinsene Lahej, Abyan og Dhale inngår i det som omtales som “den internasjonalt anerkjente regjeringshæren” som blir knyttet til Jemens presidentråd (Majlis al-Qiyadah al-Riasi) under dets president Rashad Muhammad al-Alami.
Dette er ingen enhetslig hær under en felles kommando, men fragmenterte styrker med bakgrunn i klaner og salafistiske, islamistiske grupper og med røtter i kampen for å gjenopprette Sør-Jemen, den tidligere britiske kronkolonien (folkerepublikken 1967-70 og den demokratiske republikken 1970-90).
“De sørlige kjempene” ble opprettet i begynnelsen av 2014, under borgerkrigen, av salafister som studerte ved Dar al-hadith, det islamistiske lærestedet til Muqbil-Wadi’i (som døde i 2001) i Dammaj i den nordlige provinsen Saada som grenser til Saudi-Arabia, før de ble utvist av den shia-orienterte Houthi-bevegelsen, zadi (“Femmerne”).
Gruppene i “regjeringshæren” har dessuten hentet støtte fra ulikt hold. Tilhengerner av Wadi’i fikk støtte fra De forente arabiske emiratene (Imarat al-Arabiyya al-Muttaḥida) som kom på kant med Saudi-Arabia over krigen i Jemen og andre utenrikspolitiske spørsmål.
Langs kysten og i fjellene
Ansarallah, partiet bak Houthi-bevegelsen, hevdet mandag og tirsdag at de hadde erobret mer enn 2000 kvadratkilometer (på størrelse med Vestfold). De skal ha fordrevet “regjeringsstyrkene” fra distriktene Al-Maafir og Al-Mawasit i Taiz-provinsen i høylandet i sørvest, meldte den radikale pan-arabiske nyhetskanalen Al-Maydeen (“Torgene”) med hovedkontor i Beirut og underkontorer i Kairo, Tunis og Teheran.
Styrkene skal ha nådd fram til det tidligere hjemmet til president Alimi som igjen befinner seg i eksil i Riyadh. Han ble i desember tvunget til å forlate havnebyen Aden i Sør-Jemen på grunn av den interne maktkonflikten med Southern Transitional Council (STC, Majlis al-Intiqali al-Janubi), den sterkeste gruppa i den gamle separatistbevegelsen.
Dommersønnen Alimi (72) er fra al-Aloom i Taiz og var innenriksminister (2001-08) under president Ali Muhammad Saleh (den arabiske republikken 1987-90 / den gjenforente republikken 1990-2012) før han i 2014 ble rådgiver for president Abdrabbuh Mansur Hadi (2012-22).
Innbyggerne kan høre artilleriduellen i utkanten av den vakre provinshovedstaden Taiz på 1400 meters høyde. Den var hovedstad da den mektige Salah ad-Din Yusuf ibn Ayyub (Saladin), “Al-Quds/Jerusalems befrier” (1137/38-1193) satte inn sin bror Turan-Shah til å styre Jemen.
Taiz ligger ikke langt fra havnebyen Mocha som houthiene nylig inntok og dreiv “regjeringshæren” med sine saudiarabiske føringsoffiserer sørover i begynnelsen av Ansarallahs offensiv 10. september.
Mayadeens kilde hevder at distriktene som Ansarallah har tatt, er stabile. “Regjeringssoldatene” har blitt tilbudt generelt amnesti for de som overgir seg eller deserterer, ifølge nyhetsbyrået SABA, som opererer fra Sana.
Fem militære kilder på den saudi-støttede siden opplyste til Reuters at Ansarallah-styrkene hadde tatt kontroll over deler av en fjellvei nær Taiz og har dermed økt presset mot byen. Veien skal ha blitt fullstendig avskåret.
Mandag hevdet “regjeringshæren” at den hadde gjenerobret Mocha, 70 kilometer nord for Bab al-Mandeb, i samme sveip nordover langs vestkysten ved Rødehavet som Dhubab.
De saudi-allierte styrkene hevder at de dermed hadde sikret seg kontroll med den samme kystlinja de innledningsvis hadde tapt og at de nå har kurs mot den viktige havnebyen Hodeidah. Det er her de houthi-kontrollerte områdene får inn det meste av sine prekære nødhjelpsforsyninger. Det er landets fjerde største by som i 2023 hadde i underkant av anslagsvis 750.000 innbyggere. Det er livlina til hovedstaden Sana lenger nord.
Mayadeen-kilden bestred samtidig at “regjeringshæren” hadde gjenerobret havnebyen Dhubab i Taiz-provinsen mandag. Dhubab ligger ved Bab al-Mandebs østre innløp på den gamle telegraflinja mellom Mocha, vel femti kilometer lenger nord, og halvøya Cheik Said og som fulgte det gamle kamelkaravanetråkket.
Dhubab har byttet hender flere ganger. Houthiene inntok byen i mars 2015. Saudi-allierte styrker rykket inn under “Operation Golden Spear” i januar 2017.
Fire militære kilder opplyste til Reuters at framrykninga skjedde med saudiarabisk flystøtte som skal ha drevet Houthi-styrene tilbake og opp i fjellene før de rykket inn i Mocha. Det råder usikkerhet om hvorvidt “regjeringshæren” hadde inntatt militærbasen Khalid Ibn al-Walid eller Jabal an-Nar, to strategiske posisjoner i fjellene som leder mot Mocha og Bab al-Mandeb.
Det etterlater bildet av at “regjeringshæren” rykker nordover langs kysten, mens Houthi-styrkene befester posisjoner i fjellene inn fra kysten. Et viktig aspekt er hvor substansielle disse rapportert endringene på fronten er.
Reuters understreket i meldinga at de ikke kunne verifiseres av uavhengige kilder.
Det er vanskelig å få bekreftet meldingene fordi de kommer fra ulike frontlinjer på samme tid. Framgang på den ene fronten utelukker ikke tilbakeslag på den andre, slik kampene nå utspiller seg.
En tredje front står i den sentrale, fjellrike innlandsprovinsen Marib, rett øst for Sanaa. Den har vært skjulested for islamistiske grupper som har vært tilknyttet al-Qa’ida eller Daesh (Den islamske staten).
Offensiven er unektelig drevet av propaganda for å få det internasjonale nedslaget som Riyadh trenger for å engasjere sine allierte, inkludert USA som hittil har avslått alle anmodninger fra kronprins Muhammad bin Salman (MbS), kongedømmets de facto leder. Avslaget blir antatt å gjelde i det minste opp til mellomvalget i USA 3. november, med mindre det skjer dramatiske sammenbrudd på fronten.
Luftrommet
Ansarallah har vært uhyre treffsikkre med sine rakett- og droneangrep på oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia som svar på saudiske angrep. De har slått ut pumpestasjoner på den strategisk viktige East/West-rørledninga som går fra oljefeltene i Abqaiq i Østprovinsen (Mintaqah ash-Sharqiyah) på Golf-kysten ved Bahrain og Qatar til oljeterminalen i Yanbu ved Rødehavet.
Den 1200 kilometer lange rørledninga som ble lagt på 1980-tallet under den forødende krigen mellom Iran og Irak (1980-88), har avlastet den saudiske oljeeksporten som vanligvis blir skipet ut gjennom Hormuzstredet. Det er nå mer enn mindre stengt.
Brigadegeneral Yahya Saree, militær talsmann for de Ansarallah-allierte jemenittiske styrkene, har flere ganger rapport om at saudiarabiske fly og droner har blitt skutt ned, nå seinest en kinesiskprodusert Chengdu GJ-2 (Wing Loong II)-rekogniseringsdrone under kampene i Taiz. Her skal Ansarallahs luftvernenheter ha tvunget to formasjoner av F-16 jagerfly ut av luftrommet over byen, hevder Saree.
Det reiser spørsmål rundt Saudi-Arabias luftherredømme som har vært ansett som en taktisk fordel. Saudiske luftangrep har vært rettet mot Sanaa, Saada, Taiz, Hajjah, Marib og Al-Jawf. Bayt al-Luhayda i bydelen Saawan i Sanaa og Bayt al-Shatibi i distriktet Sanhan har blitt truffet, melder Al-Mayadeen.
Den saudiske offensiven i sør har i stor grad basert seg på flyangrep som skal bane vei for bakkestyrkene som forsøker å reversere Ansarallahs framrykkinger sørover på vestkysten.
“Blokade for blokade”
Ansarallah går etter oljeanleggene til det statlige Saudi Aramco. I forrige uke ble det gjennomført “en kvalitativ militæroperasjon” med ballistiske raketter og droner mot oljeanlegget i hovedstaden Riyadh som svar på de saudiske luft- og missilangrepene, ifølge det offisielle iranske nyhetsbyrået PressTV.
Ansarallah rammer bevisst økonomiske mål for å tydeliggjøre sin politikk med “blokade for blokade, eskalering for eskalering”, det vil si kravet om at Saudi-Arabia opphever sin blokade av de Ansarallah-kontrollerte områdene. Den rammer ikke bare folk som bor i disse områdene, men rammer også folk i andre deler av Jemen.
Blokaden ble ikke opphevet under de skjøre våpenhvilene, verken i 2022 eller i 2025, og har dermed forlenget den langvarige humanitære krisa. Den forsvant i stedet bare under medias radar mens Houthi-bevegelsen rettet skytset mot Israel til støtte for palestinerne under den folkemorderiske krigen i Gaza. Den er del av Motstandsaksen som har sitt nav i Teheran, men gjør sine egne prioriteringer på samme vis som Hizbollah i Libanon.
Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) anslår at mer enn 200.000 mennesker er drevet på flukt under de gjenopptatte kampene, opp fra 76.000 siden midten av september. Vel 3700 flyktninger har krysset Rødehavet til Djibouti på Afrikas horn som ligger vel tretti kilometer fra Jemen på det nærmeste, opp mot grensa til Eritrea.
– Folk flykter for livet og finner ingen trygge steder å dra,» konstaterer IOMs generaldirektør, amerikanske Amy Pope.
Ansarallah forsøker å spre konsekvensene. Jemens senter for koordinering av humanitære operasjoner, med base i Sana, har advart internasjonale flyselskaper som opererer i saudiarabisk luftrom, om at området kunne bli en operasjonsarena for Ansarallah-styrkene om de saudiarabiske angrepene fortsetter.
«Det saudiarabiske kongedømmets luftrom vil bli en operasjonsarena for våre væpnede styrker, og Republikken Jemen fraskriver seg ethvert ansvar etter denne kunngjøringen,» uttalte senteret.
Saudi-Arabia hadde ved slutten av forrige uke fyrt av over 1400 angrep mot Jemen siden det første angrepet på Sanas internasjonale flyplass som utløste den nye runden med krig i Jemen, ifølge de offisielle tallene fra Sana. Svaret har vært å bombe Saudi Aramco-anlegg i Yanbu som ligger nord for Mekka og Medina, i Jizan, Najran og Abha, som ligger tett på grensa til Jemen på vestkysten, og andre steder.
Jemen rammer også reine militære mål. Ifølge brigadegeneral Saree sendte Houthi-styrkene tirsdag ballistiske missiler mot den militære Ad-Dagharir-leiren i Jizan-provinsen, helt i det sørvestre hjørnet av Saudi-Arabia på grensa til Jemen, melder Al-Mayadeen. En ballistisk rakett traff den internasjonale flyplassen i Abha som ligger på vel 2230 meters høyde i de fruktbare Asir-fjellene.
Fortsatt gjelder “angrep for angrep”, “eskalering for eskalering”.
Kamper på flere fronter
Kontroll over Jemens vestkyst er ikke avgjørende for hvorvidt skipstrafikken i Rødehavet og inn og ut av Bab al-Mandeb kan rammes. Ansarallah har vist at de har kapasitet til å stanse store deler av skipsfarten og tvunget den til å gå rundt Kapp det gode håp på spissen av Afrika og å lamme den israelske havnebyen Eilat innerst i Akababukta, mellom den jordanske havnebyen og Sinaihalvøya i Egypt. Ansarallah holder fast ved at de nå bare er ute etter å stoppe den saudiske oljetransporten som går ut fra Rødehavet.
Kampene i Jemen handler derfor ikke primært om Bab al-Mandeb, men om hvem som har overtaket i Jemen fra hovedstaden Sana som er sluttmålet for “Operasjon Jemens gryning”. Derfor pågår det kamper på flere fronter som kan utvikle seg til et innbyrdes kappløp mellom de ulike gruppene som slåss mot Houthi-bevegelsene og som har ulikt syn på Saudi-Arabia og i ulik grad baserer seg på støtte fra Riyadh.
Over 200 personer i “saudi-styrkene” ble drept eller såret i Houthi-angrep ved kystbyen Ras al-’Ara som ligger mellom Aden og Bab al-Mandeb, i Suqya. Houthiene angrep samtidig “saudi-styrker” i den nordvestre grenseregionen mot Saudi-Arabia, al-Jawf med provinshovedstaden al-Hazm, og øst for Ragwan i Marib-regionen.
Ansarallah hevder å ha sikret seg kontroll med Jabal Matran i As-Silw-distriktet i Taiz-provinsen, opplyser militæret til Saba. “Saudi-styrken” skal ha etterlatt seg store mengder med militært utstyr. Sjefen for 35. panserbrigade skal ha blitt drept i kampene om Matran-fjellet. Dette er en videreutvikling av kampene som er rapportert fra Taiz.
Felles i meldingene er rapportene om deserteringer fra den saudi-allierte “regjeringshæren”. For mange av dem kom oppblussinga av krigen nærmest som lyn fra klar himmel da det saudiske flyvåpenet 13. juli forsøkte å hindre flyet fra det private iranske selskapet Mahan Air fra å lande på den internasjonale flyplassen i Sana.
Ombord var Ansarallahs delegasjon som hadde vært i den offisielle begravelsen til Irans åndelige øverste leder, ayatollah Ali Hussein Khamenei. Ifølge Reuters kilder skal det ha vært offiserer fra den iranske Revolusjonsgarden ombord med lasten full av raketter (“Iran flew IRGC commanders, missile gear to Yemen’s Houthis, souces say”, 23. juli) for angivelig å blokkere Bab al-Mandeb.
Ansarallah hadde det arsenalet på plass og har ikke gått til det skrittet som Reuters-kildene påstår.
Det saudiske flyangrepet kan dermed ha utvidet motsetningene i “regjeringshæren” mellom dem som stiller seg på Saudi-Arabias og USAs side, og dem som slåss for et islamistisk Jemen eller for uavhengighet for Sør-Jemen.
Kampene i Nord-Jemen har dessuten lange konfliktrøtter med framveksten av den zadi-islamske Houthi-bevegelsen ved siden av de tradisjonelle motsetningene mellom klaner.
Ingen samlet hær
Sammensetninga av “regjeringshæren” – eller fronten mot Ansarallah – er viktigere enn antall menn under våpen og avdekker svakhetene fordi “de er spredt over en rekke fronter og bruker gammelt utstyr fra før krigen. De kan derfor holde linjene sine, men klarer [for tida] ikke å drive Houthiene ut av fjellfestningene deres,” slik Raiman al-Hamdani, den London-baserte Jemen-analytikeren, påpeker overfor Al-Jazeera.
Virkeligheten er mer komplisert, konstaterer gjesteforeleseren ved den pan-europeiske tankesmia European Council on Foreign Relations (ECFR) og forsker ved den tysk-jemenittiske tankesmia Yemen Policy Center. Han mener at “alt dette ser ut til å bevege seg inn i en farligere fase.”
– På lengre sikt er det mest sannsynlige utfallet ikke at den ene siden militært utsletter den andre, men heller en forhandlet og ufullkommen politisk løsning der houthiene beholder betydelig innflytelse i Nord-Jemen, Saudi-Arabia får bedre sikkerhetsgarantier, og Jemens rivaliserende politiske og militære fraksjoner tvinges inn i en form for maktdelingsavtale, lyder hans prognose, men et aldri så lite forbehold: – Problemet er at det kan kreves en ny periode med alvorlig opptrapping før man når et slikt punkt og en løsning kan finnes.
Dette kan fortone seg litt puslespillaktig der brikkene faller på plass – og litt ute av geopolitisk kontekst. Faren er at Saudi-Arabia får samlet sammen en internasjonal allianse og faktisk får støtte fra USA og Israel etter mellomvalget med mål om “å frigjøre Sana og gjenopprette staten”. Det bygger på antakelsen om at Ansarallah ikke har oppslutning nok eller militær styrke til å stå imot på flere fronter samtidig.
Dette vil kunne skje uavhengig av om president Donald Trump klarer å avslutte krigen mot Iran fordi Jemen har sin egen dynamikk.
Det ligger lenger fram i løypa fordi Ansarallah ser ut til å fortsette framrykningene i Taiz og Marib, mens “regjeringshærens” framrykking langs kysten ikke ser ut til å være konsolidert. Fronter har egentlig ikke forskjøvet seg i løpet av helga og de første dagene av uka.
Marsjorderen fra president Alimi er nå oppe til prøve ti måneder etter at han ble tvunget til å forlate Aden.
Aden fikk en påminning om at krigen har trukket sørover helt ned til Adenbukta i Det indiske hav. Onsdag morgen slo en ballistisk rakett ned på rullebanen på flyplassen i det gamle handelssenteret fra Antikken som nærmest har et mytisk preg i den omfangsrike britiske kolonihistorien. Målet var militærleiren Badr ved flyplassen der de militære forsyningene blir fløyet inn.
Raketten sendte et rutefly fra Kairo på vei til Aden til den saudiske Rødehav-byen Jeddah bare minutter før det skulle lande. Samtidig opplyste saudiske myndigheter at de hadde skutt ned nok en drone på vei mot hovedstaden Riyadh. Dette inngår i Ansarallahs høyprofilerte arsenal som det er lett å mistanke har en særskilt adresse: kronprins Mohammad bin Salman, MbS, Saudi-Arabias de facto leder. Krigen i Jemen har alltid vært en anstøtsstein i hans geopolitiske og regionale planer.
Flyplassen i Aden som har blitt omringet av bebyggelsen som sprer seg, er den viktigste internasjonale innfallsporten for de delene av Jemen som ikke er under kontroll av Houthi-bevegelsen. Aden som ble styrt fra Mumbai i India fram til den ble britisk kronkoloni i 1937, sliter med komme ut av skyggen som hovedsete som “regjeringa” ettersom Jemens presidentråd under Alimi har adresse Riyadeh, mens STC-representantene (Southern Transitional Council) sitter i Aden.
Mekka-avtalen aktiveres
En del av det utenrikspolitiske byggverket til MbS er Mecca Joint Defence Agreement, militæravtalen som ble inngått mellom Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan i den hellige byen 7. august, signert av MbS, Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og Pakistans statsminister Shehbaz Sharif. Mekka-avtalen har en klausul som minner om Natos artikkel 5 om “et angrep på en er et angrep på alle”. Mekka-avtalen er en utvidelse av forsvarsavtalen med den samme “musketér-klausulen” mellom Saudi-Arabia og Pakistan fra september i fjor.
De tre landene stilte mandag med sine utenriks- og forsvarsministre og sine forsvarssjefer til møte i Riyadh hvor de valgte generalløytnant Nauman Mahmood, som har bakgrunn som sjef for militærakademiet i den gamle garnisonsbyen Rawalpindi, tvillingby til Pakistans hovedstad Islamabad. Krigen i Jemen sto høyt oppe på dagsordenen.
Både Pakistan og Tyrkia har ikke-stridende soldater og offiserer på bakken i hva som betegnes som “defensive” posisjoner. Det betyr at de kan trekkes inn i luftforsvaret av Saudi-Arabia med å avskjære missiler og droner, såkalte “avskrekkende tiltak”, men ikke delta i luftangrep mot mål i Jemen. Avtalen er nå trådt i kraft med den praktiske gjennomføringa av forpliktelsene om kollektivt forsvar, samt å iverksette nødvendige tiltak for å stille de avtalte militære styrkene og kapasitetene til rådighet og sikre rask utplassering i kongedømmet, i tråd med godkjente ordninger og partenes nasjonale lovgivning,» het det i en felles uttalelse.
Spørsmålet er hvor lenge Pakistan og Tyrkia kan bli stående i denne posisjonen uten å gå dypere inn i krigen, i henhold til Mekka-avtalen, dersom Ryadh begynner å vise til avtalens bokstaver samtidig som Pakistan fortsatt spiller en meklerrolle mellom USA og Iran.
Det foreligger lite konkret fra Riyadh-møtet angående styrkenes størrelse eller rolle, men Pakistans forsvarsminister Khawaja Asif opplyste samme dag at pakistanske styrker allerede spilte en rolle.
– Tyrkiske og pakistanske styrker spiller en støtterolle. Vi er definitivt involvert i rekognosering og liknende, men kampene utføres i praksis av Saudi-Arabias egne styrker, og det er de som gjenerobrer disse områdene, sa Asif til Geo News mandag kveld.
Pakistan har trent saudiarabisk militærpersonell siden 1967, og en avtale fra 1982 formaliserte utstasjoneringen av styrker i kongedømmet. Saudi-Arabia er på sin side et land som alltid har holdt seg med stedfortredere, enten det gjelder arbeidskraft og soldater i ulike regionale kriger i Golfen siden USAs krig og invasjon i Irak 17. januar 1991 Under Golfkrigen sendte Islamabad soldater til Saudi-Arabia for “defensive oppgaver”. 13.000-14.000 pakistanere har tjenestegjort i Saudi-Arabias hær siden juni 1985, viser et frigitt CIA-anslag, skriver Al-Jazeera. De har blant annet tjenestegjort i panserbrigaden i Tabuk på grensa til Jordan i den nordvestre delen av kongedømmet.
I april gjorde Riyadh det kjent at det er utstasjonert jagerfly på Kong Abdulaziz-basen i ved Dhahran i Østprovinsen, ikke langt fra oljefeltene i Abqaiq. Det dreier seg om vel 13.000 soldater og 10-128 fly, ifølge Reuters.
Pakistanske soldater og fly er i Saudi-Arabia for å beskytte kongedømmet og dets hellige steder, Mekka og Medina, uttalte generalløytnant Ahmed Sharif Chaudry, sjef for Inter-Services Public Relations (ISPR), militærets mediaavdeling, til den saudiarabiske nyhetskanalen Arab News.
Hvor lenge vil de pakistanske styrkene holde seg unna krigen i Jemen?
Tyrkias rolle er langt mer usikker. Ankara har ikke offentlig bekreftet at de har utplassert styrker eller fly i Saudi-Arabia.
– Det finnes ingen offentlig kjent, fast tyrkisk militær tilstedeværelse i Saudi-Arabia, sier Gokhan Ereli, ekspert på internasjonale relasjoner ved Ibn Haldun-universitetet i Istanbul, til Al-Jazeera. Han viser til artikkel 92 i grunnloven. Den sier at enhver beslutning om utstasjoneringer i utenlandet ligger til nasjonalforsamlinga (Türkiye Büyük Millet Meclisi) i Ankara som ikke har ratifisert Mekka-avtalen.
Mekka-avtalen har blitt et viktig utenrikspolitiske redskap for MbS som “forsøker å gjøre Mekka-avtalen om fra en politisk erklæring til et avskrekkingsmiddel» ved å vise til den Nato-inspirerte “artikkel 5-klausulen”, mener Dania Thafer, leder for den uavhengige Washington-baserte tankesmia Gulf International Forum.
Hun peker på at den saudiske forsvarsministeren Khalid bin Salmans er “bevisst tvetydig” når han skriver på X at «komiteen ble enig om å iverksette kollektive avskrekkingstiltak innafor rammen av alliansen, som svar på angrepene og alle de som står bak dem».
Det er som å sende opp en sperreballong uten at det har holdt Ansarallah tilbake med hensyn til å angripe mål i Saudi-Arabia.
Det fikk Islamabad til å rykke ut med en presisering om at «dokumentet slår fast at tiltakene har en defensiv karakter” og at “det ligger ingen offensiv agenda til grunn», avklarte visestats- og utenriksminister Ishaq Dar.
Det antyder at Islamabad foreløpig vil trå varsomt. Saudi-Arabia har pøst inn milliarder av dollar i religiøst basert bistand til Pakistan i “all tid”, men Islamabad vil trolig begrense sin tilstedeværelse til luftvern, droner, kommunikasjonssystemer og offensiv cyberkrigføring.
Verken Tyrkia eller Pakistan kan ha fokus på Jemen ut fra egne interesser. Jemen er bare en brikke på et større regionalt og geopolitisk sjakkslag der brettet er langt større enn bare å forsvare Saudi-Arabia og endre den militære maktbalansen i Jemen.
Det krever en grenseoppgang som verken Ankara eller Islambad synes å være villig til å streke opp på nåværende tidspunkt, med et blikk mot Iran. Teheran har sendt ut advarsler mot pakistansk involvering i krigen i Jemen. Dette var tema i samtalene mellom Pakistan og Irans president Masoud Pezeshkian og utenriksminister Abbas Araghchi i FN i New York i september. Teheran har gjort det klart at det går et tydelig skille mellom å forsvare saudiarabisk territorium og infrastruktur og å angripe delta i krigen mot Ansarallah i Jemen.
Verken Tyrkia eller Pakistan kan overlate til kronprins MbS å bestemme hva som er målet i Jemen.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.